Design i Norge 2021

Først publisert 4. mai 2022, sist oppdatert 13. mai 2022

For femte år på rad, og noen uker senere enn vi hadde ønsket, er resultatene for Design i Norge 2021 klar!

I år var det fenomenale 583 av dere som ga oss et lite innblikk i deres rolle som brukersentrert designer. Det er 233 flere enn i fjor 👊 Tusen takk!

Svarene ble samlet mellom september og desember 2021.

Les tidligere rapporter her: 2020, 2019, 2018, 2017.

Demografi

Kjønn

Kjønn: Kvinne (354 respondenter, 61,6 %) Mann (219 respondenter 38,1 %) Annet (2 respondenter 0,3 %)
En overvekt av kvinner har svart på undersøkelsen i år

Fra i fjor har andelen kvinner økt med hele 156 besvarelser, mens antall menn som har svart har falt (😳) med 68 besvarelser.

Alder

Som alle tidligere år ligger aldersgruppene 26-45 år på toppen, men har hatt en nedgang på 4,3 %-poeng fra i fjor. Nå dekker den aldersgruppen 82 % av alle besvarelsene.

By/Region

Andel By/region
59,6 %Oslo
12,0 %Bergen
11,4 %Stavanger/Sandnes
5,5 %Trondheim
2,8 %Annet
2,4 %Hamar
1.3 %Drammen
0,9 %Kristansand
0,7 %Haugesund
0,7 %Ålesund
0,6 %Bodø
0,6 %Kongsberg
0,4 %Moss
0,4 %Porsgrunn/Skien
0,2 %Fredrikstad/Sarpsborg
0,2 %Larvik
0,2 %Tromsø
0,2 %Tønsberg

Som tidligere år ligger Oslo på en solid førsteplass, men Bergen har nå passert Stavanger/Sandnes, og tar 2. plass. I all hovedsak er det Stavanger/Sandnes som har falt mens Bergen har holdt seg ganske stabil (endring på 0,3 %-poeng).

Erfaring med brukersentrert design

(Søylediagram) Erfaring med brukersentrert design: 2–4 år (37 %), 5–7 år (20,6 %), 8–10 år (14 %), 0–1 år (12,3 %), 11–15 år (9,7 %), 16–20 år (4 %), 21+ år (2,4 %)
Over halvparten har 2–7 års erfaring

Det er ganske likt som i fjor, med 2-4 års erfaring på topp med 37 % (opp 0,6 %-poeng). Andelen med 0-1 års erfaring har hoppet opp en plass fra 5. i fjor til 4. plass i år (opp 5,4 %-poeng). Ellers har antallet respondenter med 8-20 års erfaring falt (7,5 %-poeng) og 21+ års erfaring har steget med 1,3 %-poeng.

Stillingstittel

Stillingstittel Andel
UX-designer35,4 %
Tjenestedesigner11,6 %
Interaksjonsdesigner7,5 %
UX-lead7,5 %
Grafisk designer5,7 %
Head of/Director of UX/Design/Service design5,6 %
Digital designer5,6 %
Annet4,8 %
Designer4,5 %
Produktdesigner4,1 %
Visuell designer3,6 %
Rådgiver1,6 %
Strategisk designer1,0 %
Front-end1,0 %

UX-designer fortsetter å lede an i år også, men har falt 5,1 %-poeng samtidig som tjenestedesigner (1 %-poeng) og UX-lead (4,1 %-poeng) går frem.

Nye roller som har dukket opp i år er «UX-writer», «Forretningsdesigner», «AD», «Produkteier» og «Intraprenør». Vi har i tillegg fått med oss en «Møbeldesigner» og en «Interiørdesigner».

Type bedrift

Type bedrift Andel
Konsulentselskap38,0 %
Produkt- eller tjenesteleverandør (etablert)25,0 %
Byrå13,5 %
Statlig eller kommunalt10,5 %
Produkt- eller tjenesteleverandør (startup)6,2 %
Eget foretak (frilans/konsulent)4,8 %
Annet1,9 %

Siden i fjor har konsulentselskap sunket hele 9 %-poeng, mens statlig eller kommunalt har nesten doblet seg (opp 4,7 %-poeng)

Antall ansatte

(Graf) Antall ansatte i bedriften: 51–250 (24,8 %), 1000+ (21,6 %), 11–50 (21 %), 251–1000 (18,4 %), 2–10 (10,9 %), 1 (3,3 %)

Utdanning

Nivå på utdanning

Grad Andel
Mastergrad47,6 %
Bachelorgrad41,4 %
Yrkesfaglig6,7 %
Studiekompetanse2,1 %
Annet1,7 %
Doktorgrad0,5 %

Andelen med mastergrad har falt 10,4 %-poeng, mens bachelorgrad har økt 8,3 %-poeng.

Fagområde for utdanning

Fagområde Antall Prosent
Interaksjonsdesign11416,4 %
Grafisk design9713,9 %
Medievitenskap7210,3 %
Produkt / industridesign7010,0 %
Visuell kommunikasjon405,7 %
Informatikk344,9 %
Økonomi, ledelse, administrasjon344,9 %
Annet324,6 %
Design284,0 %
Tjenestedesign263,7 %
Markedsføring233,3 %
Informasjonsvitenskap223,1 %
Kommunikasjon202,9 %
IT182,6 %
Journalistikk142,0 %
Kunst og estetiske fag131,9 %
UX design111,6 %
Programmering101,4 %
Psykologi91,3 %
Samfunnsvitenskap (sosiologi, antropologi, geografi)91,3 %

Grafisk design og interaksjonsdesign har byttet plass tilbake til slik de var i 2019, samtidig som mediarelaterte fag har hatt en stor økning (5,3 %-poeng) og programmering har sunket (7,6 %-poeng ned). Fag som psykologi og sosiologi har også funnet sin plass på listen. Ellers har det bare vært små endringer med de samme fagene som går 1 til 2 plasser opp eller ned de siste årene (2020, 2019, 2018, 2017).

Utdanningsinstitusjon

Skole/Institusjon Antall Prosent
Høyskole i utlandet10014,1 %
Annet9012,7 %
NTNU Trondheim709,9 %
Universitetet i Oslo699,7 %
Universitetet i Bergen598,3 %
NTNU Gjøvik517,2 %
Høyskolen Kristiania507,0 %
OsloMet (tidl. HiOA)355,0 %
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo355,0 %
Westerdals334,7 %
BI223,1 %
Noroff213,0 %
NITH (tidl. DPH)192,7 %
Universitetet i Sørøst-Norge (tidl. HSN)192,7 %
Høgskulen i Volda182,5 %
Universitetet i Stavanger111,5 %
Hyper Island50,7 %
NTNU Ålesund10,1 %

Hvor relevant er din utdanning for ditt arbeid?

(Graf) Hvor relevant er erfaringen din (skala fra 1 til 10): 1 (2,1 %), 2 (1,4 %), 3 (2,6 %), 4 (3,3 %), 5 (5,4 %), 6 (11,2 %), 7 (17,5 %), 8 (18,7 %), 9 (8,5 %), 10 (29,4 %)
Nesten en tredjedel anser sin utdanning som 10 ut av 10 relevant.

Snittet ligger på 7,6 % (ned 0,2 %-poeng fra tidligere år).

Kompetanse

Hvordan sørger vi for å bedre oss selv år for år, og forhindrer at vi står stille? Dette gjør hver av oss på forskjellige måter. I denne seksjonen tar vi for oss hvordan dere fornyer og styrker kompetansen deres.

Som denne respondenten sier:

De fleste i verden tar avgjørelser basert på gamle og utdaterte data og opplæring. Om man ikke selv tar en aktiv stilling til å holde seg oppdatert med hvordan verden fungerer og hvordan den har utviklet seg fra år til år, så vil man aldri kunne delta i å fikse den

Hvordan bygger du din kompetanse?

(Graf) Hvordan bygger du din kompetanse? Arbeider med interessante prosjekt (82,9 %), Leser blogger og artikler (79,5 %), Gjennom venner og kollegaer (67,8 %), Konferanser (57,2 %), Leser bøker (54 %), Online kurs (48,6 %), Podcast (41,9 %), Kurs (35 %), Nettverk (33,4 %), Annet (3,3 %)

Her har vi utvidet besvarelsene til å inkludere alle former for media og fikk inn masse gode forslag til bøker, blogger, podcaster, fagprater, kurs, dokumentarer og rammeverk 🙌

Bøker

I år har vi en liten reduksjon på unike boktitler, fra 177 i fjor til 117 i år. Det er en del klassikere som repeteres, men også mye nytt å fordype seg i.

Titler med tre anbefalinger og mer Antall
Ruined by design6
Continuous Discovery Habits4
Don't make me think4
Introduksjon til tjenestedesign4
The mom test4
This is service design doing4
Articulating design decisions3
Atomic habits3
Design is a job3
Design og strategi3
Just enough research3
The brand gap3
Thinking, fast and slow3

Bøker som var på listen i fjor men som ikke havnet på listen i år: 100 Things Every Designer Needs to Know About People, Inspired, Introduksjon til interaksjonsdesign, Jævla drittsystem, Design Thinking.

Se også innlegget med anbefalte bøker 2017–2019
.

Web/blogger

79,5 % av respondentene sier at de øker kompetansen sin ved å lese blogger og artikler. Her er de stedene som har blitt anbefalt av flest respondenter:

Blog/nettsted Antall
Medium (UX collective, enkeltpersoner)17
NN/g – Nielsen Norman Group7
Oda – product & tech3
Shifter4
UX Norge2
UU tilsynet2
Netlife – fagblogg2
Interaction design foundation2

Utvalgte artikler fra respondentene

Forfatter Tittel/Lenke
NetlifeIngen vil titte innom din digitale tjeneste
UX collectiveStoryboarding: Storytelling visualised in UX
UX collectiveDesign is not art, and UX is not design
Siri HøstmælingenEn innholdsdesigner på tilbudssiden
GMNTrendrapport 2021
UX collective47 Key Lessons for UI & UX Designers
ComputerworldUlempene med en dedikert UU-ekspert
Scientific AmericanOur brain typically overlooks this brilliant problem solving strategy
Measuring UHow does Statistical Hypothesis Testing work?
NN/gWhere Should UX Report? 3 Common Models for UX Teams and How to Choose Among Them
UX collectiveMicro-interactions: why, when, and how to use them to improve the user experience
NN/gMega menus
JavaScript SceneDemos over deadlines
MediumEverything You Should Know About Designing For Startups.
STAMIHvordan sikre et best mulig arbeidsliv etter korona

Podcaster

Navn Antall
Shifter4
Universelt utformet3
NN/g UX podcast3
UI breakfast2
Til tjeneste (Apple, Spotify)2
Smidigpodden2
Design better2
Darknet Diaries2
Clearleft2
Brukbart (Podtail, Apple)2

Fagprat og kurs

Av faglige innlegg og diskusjoner blir IxDA (Stavanger, Oslo, Bergen, Trondheim) dratt frem av mange, med Design System Hours til IxDA Oslo som det mest positiv tilbakemelding. Ellers nevnes DOGA, samt innlegg fra NAV om design systemet Aksel, Helse Vest om helse i utvikling og Gaute Godager.

Av kurs blir NN/group, Skillshare, Domestica, Reforge, AJ & Smart, Udemy, Memorisely nevnt, samt forskjellige innlegg fra Figma, inVision, og disse personene: Ben Heath, Tim Rodenbrokers, og Kinneret Yifrah.

Anbefalte konferanser

Til tross for enda et år preget med korona, hjemmekontor og lite reising er likevel mye de samme konferansene som blir nevnt i år også.

Nye på listen i år er Figma Schema, OFFF Barcelona, Adobe Max, og SDN.

Konferanser med 4 anbefalinger og mer Antall
Y konferansen74
Yggdrasil23
DesignMatters19
IXDA – Interaction18
NNgroup17
Figma Schema12
SXSW11
Figma Config8
OFFF Barcelona6
UX london6
SDN Global conference5
Adobe MAX4

Det er mange gjengangere fra tidligere år. Noen av respondentene var dog ikke helt fornøyd:

Jeg synes det er veldig manko på konferanser som er bra i norge.. dessverre. Bra initiativer men velsig mange som kommer for å skryte av seg og sitt firma i presentasjoner.
Ingen spesielle, men generelt de som lærer meg noe nytt, er inspirerende og kreativt,og ikke bare inviterer folk som gjør akkurat det samme som meg til å skryte av sitt arbeid..

Om yrket

Det kjekkeste med jobben

Det kjekke Prosent
Variasjon (i arbeidsoppgaver og arbeidsmåter)20,0 %
Bedre/forenkle hverdagen til brukerne20,0 %
Skape ting/verdi for brukerne15,0 %
Snakke med hyggelige folk (kollegaer og brukere)11,4 %
Egenvekst og verdi10,8 %
Problemløsning7,1 %
Kreativitet6,2 %
Tverfaglig6,0 %
Jobbe med UX3,5 %
Samfunnsoppdraget / Samfunnsverdi1,7 %

Denne er litt annerledes enn i fjor, men da fordi posten for «Skape ting/verdi for brukerne» ble splittet i «Bedre/forenkle hverdagen til brukerne» (20 %) og «Skape ting/verdi for brukerne» (15 %) for å treffe beskrivelsene til respondentene best mulig. Variasjon ser likevel ut til å bli verdsatt mer og mer av oss da denne har økt med 8 %-poeng fra i fjor.

Som designere verdsetter vi sterkt muligheten til å jobbe på en variert måte for å bedre og forenkle hverdagen til brukerne våre gjennom å skape ting. Samtidig er vi fornøyd med mulighetene faget vårt har for at vi kan vokse – både faglig og personlig.

En økende verdi for flere av oss er også muligheten til å påvirke fremtiden for samfunnet og den samfunnsverdien vi som designere kan gi.

Det kjipeste med jobben

Det kjipe Prosent
Mangel på ressurser (tid og penger)19,5 %
Vanskelig å overbevise om verdien ved UX14,6 %
Arbeidsoppgavene12,3 %
Byråkrati og administrasjonsoppgaver12,1 %
Internpolitikk11,8 %
Arbeidsprosesser11,0 %
Utfordrende kunder6,5 %
Dårlig arbeidsforhold6,1 %
Interne følelser (ikke god nok, mye ansvar, liten påvirkningskraft)6,0 %

Det er fremdeles kjipt å overbevise om verdien ved design, men det har blitt et økende problem hvor flere designere opplever at det er for lite tid eller penger til å gjennomføre en skikkelig designprosess. I disse tilfellene virker det som at det er spesielt tidlig innsiktsarbeid som blir kuttet.

Flere og flere designere føler at de må dekke over et for bredt område med oppgaver.

Det er også flere som opplever det som vanskelig å slå i gjennom byråkratiet og internpolitikk innad i bedriften som fører til negative personlige følelser. Det kan handle om at de ikke har påvirkningskraft, ikke er god nok, eller rett og slett designer feil ting eller at feil ting blir produsert.

Noen utvalgte sitater:

Timeføring. Synes det er et evig mas. Jeg forstår selvfølgelig at man må gjøre det sånn noen plasser. Men hvordan kan man forvente 8t effektiv jobbing hver dag?
Å føle seg liten i et stort fagfelt (kan aldri nok), skrive anbud, jobbe med folk som ikke kjenner faget/metodikken.
Designer må kunne veldig mye, tar på seg PM hatt, designer hatt, utvikler hatt, prosjektleder hatt etc. samt holde oss oppdatert og lære nye teknikker og verktøy for å gjøre jobben vår.
Manglende forståelse for ressursene det krever å designe og utvikle et godt produkt – og at et produkt aldri kan anses som "ferdig". Kravene fra brukerne er ikke det de var i 2015!
At man er avhengig av at en organisasjon, prosjektleder eller oppdragsgiver gir deg tillit, rammer og rom til å kunne gjøre jobben din på en god måte, og at man trenger et fungerende samarbeid med ulike parter for å lykkes med resultatet.

Egenskapene og kompetansen designere bør besitte

Kompetanse Prosent
Empati24,3 %
Nysgjerrighet12,6 %
Kommunikasjonsevne10,5 %
Brukerfokus10,4 %
Tenke helhetlig7,8 %
Analytisk5,9 %
Kreativitet4,7 %
Åpenhet3,7 %
Løsningsorientert3,5 %
Forståelse for forretning2,7 %
Ydmyk2,4 %
Flink2,4 %
Samarbeid1,9 %
Selvsikker1,8 %
Fleksibilitet1,5 %
Øye for detaljer1,4 %
Pragmatisk1,3 %
Observant0,9 %

Litt omstokking av rekkefølgen, men vi verdsetter de samme kjerneegenskaper vi vurderer som viktig i år også.

Bra oppsummert fra denne respondenten:

Dette er et veeldig åpent spørsmål! 😅 Man kan jo være «altmuligmann»-designer. Bare UX-design i seg selv er så stort at folk innad i bedriften ikke blir enige om hva en UX-designer egentlig gjør… Men! Jeg tenker kanskje at den viktigste egenskapen er formidling. Man må kunne formidle arbeidet sitt på en slik måte at andre så lett som mulig kan forstå hva du prøver å vise/gjøre/lage 😄

Hvordan jobber vi

(Graf) Hvordan jobber du? I tverrfaglig team (77,1 %), Alene (11,4 %), Med andre designere (11,2 %), Annet (0,3 %)
De fleste av oss jobber i tverrfaglige team

Hvor jobber vi?

(Graf) Hvor jobber vi? På kontor (53,6 %), Hjemme (30,6 %), Hos kunden (12,3 %), Delt kontor (3 %), På kafé eller lignende (0 %), Annet (0,5 %)

Til tross for korona påtvunget hjemmekontor jobber flest av oss likevel på kontor.

Verktøy brukt i jobben

# Verktøy Andel
1Figma76,8 %
2Papir og penn55,2 %
3Miro55,2 %
4Powerpoint / Keynote34,4 %
5Illustrator30,1 %
6Photoshop22,0 %
7Google Analytics20,1 %
8Google Drive/office suite19,4 %
9FigJam18,7 %
10InDesign14,4 %
11Adobe XD13,5 %
12Word / Pages13,5 %
13Hotjar13,3 %
14Sketch9,5 %
15Survey Monkey4,2 %
16Zeplin3,6 %
17Typeform3,5 %
18Optimal Workshop3,3 %
19Axure2,6 %
20Mural2,6 %
21Balsamiq2,1 %
22Adobe Analytics1,7 %
23Invision Studio1,0 %
24UXPin0,7 %
25reMarkable0,52 %
26Notion0,52 %
27Piwik0,2 %

Figma fortsetter sin dominans og øker ytterligere 9,1 %-poeng. Sketch på den andre siden fortsetter å falle fra 5. plass og 31,1 % i fjor ned til 14. plass og 9,5 % (ned 21,6 %-poeng).

Dette betyr at på 3 år har de to byttet plass – Sketch var nemlig på topp med 70 % i 2018, samtidig som Figma lå på 14. plass med 12 %.

Fra å ikke være et alternativ i fjor har Miro nå hoppet helt opp til 3. plassen på 55.2 %. Vil vi få samme Sketch/Figma-tendens med Miro/FigJam?

Under «annet» ble reMarkable, Mural og Notion nevnt.

Metoder brukt i jobben

# Metode Andel
1Prototyper76,4 %
2Workshops70,4 %
3Brukertester67,8 %
4Intervjuer62,9 %
5Trådskisser/wireframes53,7 %
6Kundereiser53,6 %
7User stories40,9 %
8Observasjon33,4 %
9Spørreundersøkelser28,2 %
10Personas25,1 %
11Dataanalyse22,7 %
12Geriljatesting19,1 %
13Service blueprints16,3 %
14Jobs to be done14,4 %
15Business value mapping / value proposition mapping13,5 %
16AB-testing12,5 %
17Storymapping11,1 %
18Empathy mapping9,2 %
19Design studio8,8 %
20Effektkartlegging4,0 %
21Annet2,3 %

Hvilke kanaler benytter du vanligvis til å rekruttere testdeltagere?

(Graf) Hvilke kanaler benytter du vanligvis til å rekruttere testdeltagere? Egen organisasjon (51,3 %), Kundelister (47,8 %), Venner og kjente (44,2 %), Eksterne tjenester (online) (28,9 %), Egen databaase (25,1 %), Eksterne tjenester (offline) (13,5 %), Annet (3,1 %)

Hvor ofte treffer du dine brukere?

(Graf) Hvor ofte treffer du brukerne? Noen ganger i måneden (35 %), Veldig variabelt (23,1 %), Noen ganger i året (18,6 %), Noen ganger i uken (13 %), Sjeldnere (7,4 %), Hver dag (2,5 %), Annet (0,5 %)

Om arbeidsgiver

Timepris til kunde

I år har vi en litt annen situasjon enn tidligere år. Median timepris til kunde er gått opp til å være kr. 1 250,– i år mens snittet har hatt en liten nedgang til kr. 1 222,– som vil si en nedgang på kr. 8,– fra 2020 (snitt på kr. 1 230,–). Tidligere år var denne henholdsvis kr. 1 211,– (2019), 1 186,– (2018) og kr. 1 184,– (2017).

Aktivt leter etter jobb

(Graf) Aktivt leter du etter ny jobb? Nei (88,4 %), Ja (11,6 %)


Andel aktive jobbsøkere har sunket litt siden i fjor med 2,2 %-poeng.

Fun fact: De deltakerne som leter etter jobb tjener i snitt mindre enn de som ikke gjør det (580 000,– vs 680 000,–).

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

(Graf) Hvorfor sluttet du i din forrige jobb? Dårlig lederskap (37,4 %), Mangel på UX- og designforståelse (26,7 %), Dette er min første jobb (26,5 %), Ingen, eller dårlig, karrierestige (25,5 %), Lønn (25,1 %), Ingen, eller dårlig, kompetanseheving (21 %), Manglet mening (19,7 %), Dårlig arbeidsmiljø (14,7 %), Work-life balance (12,1 %), Annet (7,6 %)

Denne er veldig lik fjoråret med den eneste forskjellen at Ingen, eller dårlig, karrierestige har steget opp to plasser (3,5 %-poeng opp). Dårlig arbeidsmiljø som hadde sunket ned til 12 % i fjor er dessverre gått noe oppover (2,7 %-poeng opp), men holder seg likevel lavere enn 2019.

Ved et eventuelt jobbsøk, hvilke kanaler ville du benyttet deg av?

(Graf) Hvor søker du jobb? LinkedIn (84,4 %), Finn (77,5 %), Kollegaer eller tidligere kollegaer (74,4 %), Venner (54,6 %), Facebook (8,2 %), NAV (7,2 %), Twitter (3,3 %), Andre (4,4 %)

Denne er nærmest helt lik som fjoråret.

Lønnsstatistikk

Man kan legge mye i lønnsstatistikk. Her har vi – som i fjor forsøkt å presentere lønnstallene målt opp mot ulike faktorer, som antall års erfaring, kjønn, arbeidsgiver og utdannelsesnivå.

Årslønn og erfaring

(Linjegraf) Snitt årslønn. Stiger jevnt fra rundt 500 000 som nystartet til 1,1 millioner ved 16–20 års erfaring
Snitt årslønn og år med erfaring.

(Årslønn ved 21+ års erfaring har et mindre datagrunnlag og bør ikke ses på som representativt.)

Årslønn og utdanningsnivå

(Graf) Årslønn og utdanningsnivå. Topper seg ved doktorgrad, men det er liten forskjell mellom for eksempel bachelor- og mastergrad.

Årslønn og type arbeidsgiver

(Graf) Årslønn og type arbeidsgiver. Eget foretak ligger høyest, med konsulent som en nummer to. Siden 2019 har det jevnet seg ut.

Årslønn generelt

Snitt månedslønn

Kjønn 2017 2018 2019 2020 2021
Kvinner49 669,–51 990,–54 008,–56 339,–54 945,–
Menn56 207,–56 366,–58 348,–61 158,–64 056,–
Alle53 198,–53 540,–56 120,–58 426,–58 408,–

Median månedslønn

Kjønn 2017 2018 2019 2020 2021
Kvinner48 000,–50 000,–52 500,–54 166,–54 166,–
Menn53 333,–55 833,–57 500,–61 666,–59 166,–
Alle50 000,–53 333,–54 166,–56 666,–55 833,–

Snitt årslønn, sortert på kjønn

(Graf) Snitt årslønn og kjønn. Som forventet (dessverre) ligger menn litt over kvinner på snitt årslønn. Trenden er lik for alle år.

Hva er din definisjon på design?

Denne gleder jeg meg til å se hva dere får av svar!
Design for meg handler ikke bare om at ting skal bli pent, men det skal funke også!
Derfor skulle jeg nesten ønske at vi hadde et mer spesifikt ord -slik som arkitekt f.eks! De er jo også designere, men har sin egen tittel -heldige 😄 Det er så mange (ikke-designere) som ikke forstår hvor stort begrepet «design» er. Så ja, jeg gleder meg til å lese rapporten deres, og få lese hva andre designere mener om disse tingene.
Dette ble litt for eksistensielt i en spørreundersøkelse :-)
Ikke like gøy i praksis
Overbrukt begrep, brukes på alt, så jeg prøver til å unngå bruke det alene.

I år som tidligere år har vi spurt dere om hvordan akkurat du definerer “design”, og igjen har vi fått masse masse gode svar. Selv om det er umulig å lande på én enkelt definisjon synes vi det fortsatt er spennende å se på hvor stort spenn det er fra en definisjon til en annen, og på hvilke spennende definisjoner dere har kommet med.

Noen stikkord som går igjen i flere av besvarelsene er: Usynlig, menneskapt, historiefortelling, skapelse, utforming/formgiving, problemløsning med intensjon, fokus på merkevare, og bidra til positivitet i samfunnet.

Design er et verktøy for å utforme eller utvikle produkter, tjenester og eller kommunikasjon. Design skal befinne seg i det pragmatiske og praktiske så vell så det estetiske og kunstneriske.
Bygging av tjenester og merkevaren som visuelt gjenspeiler bedriftens verdier og mål. Design bygger relasjon mellom tjenesten og brukeren.
Vanskelig! Første som slo meg nå er "kreativ problemløsning"
For meg er design sjølve prossesen i å løyse eit problem, då alt frå problemer som at noko ser gammalt ut til at ein med nedsat motorik skal kunne bruke nettet like godt som andre. Det handler om å løyse problemer, om det er store eller små.
Å ta valg, basert på innsikt, for å oppnå en ønsket effekt. Og deretter planlegge og kommunisere hvordan det skal gjøres i praksis. Design=det motsatte av tilfeldig.
…det er altfor lite helhetstenking og ansvarstaking i design. Vi serverer kundene for mye. Vi har et samfunnsoppdrag vi ikke tar på alvor.
Problemløsning. For å utdype så mener jeg at design så og si er synonymt med problemløsning. Om du jobber rent visuelt, med tjenester, bedriftskultur, utvikling, arkitektur etc. så vil jeg si at du løser ulike problemer. Vi designer egentlig alle sammen hele tiden; hvordan kjøkkenet skal se ut, hvordan morgenrutinene våre henger sammen, hvordan vi pakker sekken og så videre. Jeg synes ikke design i utgangspunktet kun burde omfatte tjenesteutvikling eller grafisk – jeg ser på det mye mer som en måte å tenke på og at disse egenskapene er veldig gode å ha meg seg i alle felt en jobber med. Sorry for å spamme ut dette feltet <3
God design? At ting funker, uten at du tenker over det. Det bare funker. Når man begynner å tenke over designet på noe, er det enten fordi det er noe som ikke funker, eller fordi designet er så jålete at du fokuserer mer på hvordan ting ser ut enn hvordan det funker (og det kan selvsagt være bra, men jeg tror flere er tjent med å fokusere på at brukeren skal gli gjennom uten problemer, enn å gi brukeren en sanseopplevelse langs veien) Dårlig design? Overalt. Men om ikke hadde vi vært arbeidsløse…
Design er en prosess der enkelhet noen ganger oppnås ved komplekse prosesser, og når kompleksitet kan løses med enkle løsninger
Å forme en fremtid vi ønsker å leve i gjennom forståelse av tverrsnittet mellom mennesker, teknologi og lønnsomhet for samfunn og/eller foretak.

Oppsummering

Phew!

Da var nok et unntaksår oppsummert. Vi har vært gjennom masse, men de fleste av oss har kommet helskinnet ut på andre siden. Endelig kan vi fysisk treffe hverandre, brukerne våre og alle de andre.

Igjen vil vi takke alle dere som deltok! Vi er utrolig takknemlige for deres besvarelser og er svært glade for å holde i denne tradisjonen.

Husk å melde deg på nyhetsbrevet og få beskjed om når neste undersøkelse er ute!

Ellers er vi alltid åpne for spørsmål, tilbakemeldinger og forbedringspunkter.

Meld deg på nyhetsbrevet til Design i Norge!

Lyst på oppdateringer om Design i Norge? En heads up når rapporten kommer ut? En e-post når neste års undersøkelse er ute og klar til å svare på? Meld deg på nyhetsbrevet. This is the way.

NB: Siden vi kun ber om e-post (og ikke navnet ditt) er det en viss sannsynlighet for at nyhetsbrevet havner i spam-filteret 😬

Skrevet av