Hopp til innholdet

kse

Design i Norge

Damn … Noen av oss trodde 2016 var et eksepsjonelt dårlig år. Det var året da vi hadde 38 % flere kjendisdødsfall enn snittet for det tiåret. 2016 blekner dog i forhold til 2020 som i mars ga oss en knallhard uppercut med påfølgende kombinasjoner. Vi fikk heldigvis en avslutning på året der vi enset en eim av håp ❤️

Med nesten 100 flere deltakere enn 2019-undersøkelsen, har vi i år nådd nøyaktig 350 svar 🥳👍 Svarene ble samlet mellom september og desember 2020.

Tusen takk til alle dere som har satt av tid til å besvare 😍

Les tidligere rapporter her: 2019, 2018 og 2017.

Demografi

Kjønn

Kjønnsfordeling: 57 % kvinner og 43 % menn

57 % kvinner og 43 % menn.

Sammenlignet med fjoråret er det identisk med 57 % kvinner og 43 % menn som har besvart undersøkelsen.

Alder

I likhet med 2017, 2018 og 2019 ligger aldersgruppene 26–45 på toppen med nesten 86,2 %, altså en nedgang på kun 0,8 %-poeng fra i fjor.

By/region

Andel By/region
52,4 % Oslo
17,6 % Stavanger/Sandnes
11,7 % Bergen
8,8 % Trondheim
3,3 % Annet
2,0 % Hamar
1,3 % Kongsberg
0,7 % Sandefjord
0,7 % Ålesund
0,3 % Bodø
0,3 % Drammen
0,3 % Fredrikstad/Sarpsborg
0,3 % Larvik
0,3 % Tønsberg

Første og andreplass er likt som i fjor, mens Bergen har løpt forbi Trondheim i år! Vi har jobbet noe mer aktivt i år med å spre undersøkelsen i henholdsvis Bergen og Trondheim.

Erfaring med brukersentrert design

2–4 år: 36,4 %, 5–7 år: 20,3 %, 8–10 år: 16,3 %, 11–15 år: 12,0 %, 0–1 år: 6,9 %, 16–20 år: 6,9 %, 21+ år: 1,1 %

I år som i fjor er det de med 2-4 års erfaring som ligger i topp, med 36,4 % mot 40,1 %. 0-1 år har fått en nedgang fra 10,8 % til 6,9 %.

Stillingstittel

Stillingstittel Andel
UX-designer 40,5 %
Service/Tjenestedesigner 10,6 %
Interaksjonsdesigner 8,3 %
Designer 5,7 %
Produktdesigner 4,6 %
Head of/Director of UX/Design/Service design 4,3 %
Digital designer 3,4 %
UX-lead 3,4 %
Grafisk designer 2,6 %
Rådgiver 2,6 %
Visuell designer 2,3 %
Utvikler 1,7 %
UX-researcher 1,7 %
Strategisk designer 1,4 %
Prosjektleder 1,1 %
Front-end 0,9 %
Industridesigner 0,3 %

UX-designer på første plass i år også! Det er blitt klart færre «interaksjonsdesignere» og «digital designere», samtidig som antallet «tjenestedesignere» har økt.

Interessant sitat fra en av respondentene :

Er lei av diskusjoner rundt dette da de fleste titler blir misforstått eller at de lærde strides. Identifiserer mest med «Designer», men igjen, veldig samlende begrep som kan brukes om de aller fleste kognitive jobber.

Nye på årets toppliste er «strategisk designer», «front-end» og «industridesigner».

Andre interessante roller som dukket opp i årets undersøkelse: Produktsjef, innholdsdesigner, strategiske poteter, atferdsdesignere og produktsjefer.

Type bedrift

Type bedrift Andel
Konsulentselskap 47 %
Produkt- eller tjenesteleverandør (etablert) 26,2 %
Byrå 10,7 %
Statlig eller kommunalt 5,8 %
Produkt- eller tjenesteleverandør (startup) 5,2 %
Eget foretak (frilans/konsulent) 2,6 %
Annet 2,6 %

Om utdanning

Nivå på utdanning

Grad Andel
Mastergrad 58 %
Bachelorgrad 33,1 %
Yrkesfaglig 3,7 %
Annet 2,3 %
Studiekompetanse 2,3 %
Doktorgrad 0,6 %

Fagområde for utdanning

Ulike perspektiver og bakgrunner er viktig for å empatisere, se muligheter og utvikle gode løsninger. Som en av respondentene så treffende beskriver det:

Flere, jo mer mangfoldig jo bedre (med design som grunnutdanning).

Fagområde Antall Prosent
Grafisk design 74 17 %
Interaksjonsdesign 67 16 %
Progammering 36 8 %
Industriell design 34 8 %
Visuell kommunikasjon 31 7 %
Media 22 5 %
Produktdesign 16 4 %
Informasjonsvitenskap 14 3 %
Human Computer Interaction 7 2 %
Datateknologi 6 1 %
Tjenestedesign 6 1 %

Grafisk design og interaksjonsdesign har byttet plass i år, sammenlignet med 2019. Ellers er topp 3 den samme som i fjor og 2018.

Andre spennende fagområder vi ønsker å trekke frem er: biologi, mediesosiologi, journalistikk, psykologi, sosialantropologi, digital experience design.

Utdanningsinstitusjon

Skole / Institusjon Antall Prosent
Høyere utdanning i utlandet 68 19,7 %
NTNU Trondheim 57 16,5 %
Annen 52 15 %
Universitetet i Oslo 50 14,5 %
Universitetet i Bergen 44 12,7 %
NTNU Gjøvik (tidl. HiG) 38 11 %
Høyskolen i Kristiania 31 9 %
OsloMet (tidl. HiOA) 19 5,5 %
Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo 18 5,2 %
Westerdals 14 4 %
BI 12 3,5 %
NITH (tidl. DPH) 12 3,5 %
Hyper Island 10 2,9 %
Høgskulen i Volda 8 2,3 %
Noroff 7 2 %
Universitetet i Sørøst-Norge (tidl. HSN) 7 2 %
Universitetet i Stavanger 6 1,7 %

Hvor relevant er din utdanning for ditt arbeid?

Relevans (1–10): 10: 29‚9 %, 9: 9,5 %, 8: 21,8 %, 7: 17 %, 6: 9,5 %, 5: 6,9 %, 4: 2 %, 3: 1,1 %, 2: 0,9 %, 1: 1,4 %

Snittet ligger på 7,8 i år også!

Bøker, anbefalt

I fjor hadde vi fått inn 142 unike boktitler, mens i år har dette steget til hele 177. Det er imidlertid en del gjengangere, og topplisten har mye de samme klassikerne som tidligere. Her er det bare å fordype seg!

Titler med fire anbefalinger og mer Antall
The Design of Everyday Things 39
Don't Make Me Think 32
Sprint: How to Solve Big Problems And Test New Ideas In Just Five Days 17
Ruined By Design 13
This is Service Design Doing 12
Just Enough Research 11
Design og Strategi 10
Thinking, Fast and Slow 9
This is Service Design Thinking 9
Design is a Job 7
100 Things Every Designer Needs to Know About People 6
Inspired 6
Introduksjon til interaksjonsdesign 6
Jævla drittsystem 6
Design Thinking 4

Konferanser, anbefalt

photobooth fra yggdrasil 2017 + 2018

Blant konferanser har vi i år hele 63 forskjellige konferanser mot 38 i fjor. Ny på listen i årets har vi blant annet Figmas virtuelle konferanse.

Konferanser med fire anbefalinger og mer Antall
Y (NOR) 40
Yggdrasilkonferansen (NOR) 30
Design Matters (DAN) 20
Interaction (global) 20
NN/Group (global) 20
SXSW (USA) 11
UX London (GBR) 9
Config Figma (global) 5
Awwwards (global) 4
From Business to Buttons (SWE) 4

Her er det også en del gjengangere fra foregående år. I tillegg er det andre interessante kommentarer fra respondentene som ikke kom inn på listen:

De bør være relevante innen hva som beveger seg i designfaget, ha hands on praktiske workshops og/eller paneldiskusjoner hvor deltagere involveres. God lunsj og tid til å bygge nettverk :)

De som går inn på løsning av UU.

Har ikke en favoritt. Er så mange bra å velge i. Velger konferanser etter hvilket fag jeg fokuserer på det året.

Synes norske konferanser ofte preges av å bli litt for lokale og ensformig, og designere i Norge er stort sett så like at vi ikke utfordrer hverandre.

Konferanser = fest og nettverking. Er ikke så interessert.

Som dere ser er det ganske spredte holdninger til hvor mye konferanser appellerer til respondentene.

Om yrket

Kjekkeste med jobben

I likhet med 2019 havner skape ting/verdi for brukerene på toppen med 22 %.

Det kjekke Prosent
Skape ting/verdi for brukerne 22 %
Problemløsing 12 %
Variasjon 12 %
Jobbe med UX 11 %
Kreativitet 6 %
Jobbe med folk 6 %
Kollegaer/miljø 6 %
Lære nye ting 6 %
Tverrfaglig 6 %
Å snakke med brukerne/brukerinvolvering 5%

Kjipeste med jobben

Det kjipe Prosent
Vanskelig å overbevise om verdien ved UX 19 %
Mangel på ressurser (tid og penger) 13 %
Prosjektstyring 11 %
Undervurdert 9 %
Internpolitikk 7 %
Utfordrende kunder 7 %
Byråkrati og administrasjonsoppgaver 6 %

Det virker som det fremdeles er en utbredt utfordring å overbevise (noen) kunder om viktigheten av design, at det nødvendigvis ikke kun dreier seg om estetisk pent design, men at det ligger en del andre prosesser og vurderinger bak dette. En god andel av respondentene nevner at det blir satt av for lite ressurser og tid til innsiktsarbeid, som i det store bilde kan bidra til besparelser dersom det blir gjort tidlig i prosessen.

Noen utvalgte sitater:

For få designere, ikke tid til å gjøre nok innsiktsarbeide eller jobbe med innovasjon.

Ikke alle respekterer brukersentrert design og prosessen, ressursene og tiden den trenger.

Det er ofte satt av lite tid og ressurser til brukertesting. De fleste kundene har ikke helt forstått at brukertesting er nøkkelen til gode løsninger og at tester man mye tidlig minker det utviklingstid og ressurser.

Egenskapene og kompetansen man bør besitte

Kompetanse Prosent
Empati 30 %
Brukerfokus 11 %
Kommunikasjonsevne 11 %
Nysgjerrighet 9 %
Tenke helhetlig 7 %
Samarbeid 6 %
Analytisk 6 %
Kreativitet 5 %
Åpenhet 3 %
Forståelse for forretning 2 %
Fleksibilitet 2 %

For øvrig greit oppsummert fra denne respondenten:

Kommer an på hva type designer, jeg synes UX stillinger ofte fokuserer alt for mye på visuell design. En god UX designer trenger å kunne snakke med brukere, vurdere det de trenger og finne en måte å få det til. Jeg syns også det er essensielt at alle UX folk burde ha innledende eller god kunnskap rundt UU.

Verktøy brukt i jobben

# Verktøy Andel
1 Figma 67,7 %
2 Papir og penn 60,9 %
3 Powerpoint / Keynote 38,3 %
4 Illustrator 31,1 %
5 Sketch 31,1 %
6 Google Analytics 29,1 %
7 Google Drive/office suite 23,7 %
8 Adobe XD 20,9 %
9 Photoshop 17,1 %
10 Word / Pages 16 %
11 Annet 14,6 %
12 Hotjar 14,6 %
13 InDesign 12,6 %
14 Invision Studio 10,3 %
15 Zeplin 8,9 %
16 Survey Monkey 8,3 %
17 Typeform 8 %
18 Balsamiq 5,1 %
19 Optimal Workshop 4,9 %
20 Adobe Analytics 4 %
21 Axure 2,3 %
22 UXPin 0,9 %

Sketch havnet i år på nummer fem med 31 % (mot 69 % i i fjor), Penn og papir på andre med 60, 9 %, mens Figma har fortsatt intensiteten fra fjorårets fjerde plass og hoppet til første med hele 67,7 % 😊 Man skal ikke lenger tilbake enn til 2018 hvor Sketch dominerte førsteplassen med 70 %, mens Figma var helt nede på 14. plass og 12 % 😅🚀


Under «annet» er det en hel del respondenter som nevner Miro, Teston og Mural, så de skal vi sørge for er med som alternativer neste år ✌️

Metoder brukt i jobben

# Metoder Andel
1 Prototyper 83,1 %
2 Workshops 78 %
3 Brukertester 74 %
4 Intervjuer 70,3 %
5 Trådskisser/wireframes 64,9 %
6 Kundereiser 63,7 %
7 User stories 46,6 %
8 Observasjon 38,6 %
9 Spørreundersøkelser 36 %
10 Personas 32,3 %
11 Geriljatesting 28,6 %
12 Dataanalyse 27,1 %
13 Business value mapping 20,3 %
14 Service blueprints 19,7 %
15 AB-testing 16 %
16 Jobs to be done 14,6 %
17 Storymapping 14,3 %
18 Design studio 8,9 %
19 Empathy mapping 8,6 %
20 Effektkartlegging 5,1 %
21 Annet 2 %

Hvilke kanaler benytter du vanligvis til å rekruttere testdeltagere?

Rekrutteringskanaler: Kundelister: 57,2 %, Egen organisasjon: 50,9 %, Venner og kjente: 42,2 %, Eksterne tjenester (online): 29,9 %, Egen database: 20,7 %, Eksterne tjenester (offline): 17 %, Andre: 5,2 %

Om arbeidsgiver

Timepris til kunde

I år som fjor har vi en økning i gjennomsnittlig timepris, som nå ligger på kr. 1230,–. Det er ikke store forskjellen på de tidligere år, på henholdsvis kr. 1211, (2019), 1186,– (2018) og kr. 1184,– (2017).

Aktivt leter etter jobb

På jobbjakt: Nei: 86,2 %, Ja: 13,8 %

Denne har ligget stabilt på 10 % de siste årene. Kanskje en liten koronareaksjon i 2020?

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Årsak til jobbslutt: Dårlig lederskap: 31,7 %, Mangel på UX- og designforståelse: 26,7 %, Dette er min første jobb: 26,4 %, Lønn: 22,6 %, Ingen, eller dårlig, kompetanseheving: 22,3 %, Ingen, eller dårlig, karrierestige: 22 %, Manglet mening: 15 %, Dårlig arbeidsmiljø: 12 %, Work-life balance: 9,4 %, Other: 12,3 %

Vi ser at det er ganske mange likheter med fjoråret. Verdt å merke seg er at «dårlig arbeidsmiljø» havner lengre nede på listen enn i fjor, noe som er interessant å lese i lys av pandemien. Har bedrifter tatt tak for å bedre arbeidsmiljø nå som de aller fleste har vært på hjemmekontor? Det er også godt å se at «work-life balance» havner langt nede på listen.

Ved et eventuelt jobbsøk, hvilke kanaler ville du benyttet deg av?

Kanaler for jobbsøk: LinkedIn: 88,3 %, Finn: 76,3 %, Kollegaer eller tidligere kollegaer: 75,4 %, Venner: 56 %, Facebook: 9,4 %, NAV: 5,1 %, Twitter: 4,6 %, Other: 4 %

LinkedIn, FINN og kollegaer ligger øverst i år også. LinkedIn med hele 88,3 %!

Lønnsstatistikk

Lønnsstatistikk kan være så mangt. Vi har forsøkt å presentere lønnstallene målt opp mot ulike faktorer, som antall års erfaring, kjønn, arbeidsgiver og utdannelsesnivå.

Årslønn og erfaring

Årslønn og erfaring: 0-1 år: 518 571,- , 2-4 år: 582 857,- , 5-7 år: 700 156,- , 8-10 år: 803 019,- 11-15 år: 849 231,- , 16-20 år: 967 273,- , 21+ år: 1 000 000,-

En naturlig progresjon i lønn med antall års erfaring.

Årslønn og utdanningsnivå

Årslønn og utdanningsnivå: Studiekompetanse: 683 333,- , Yrkesfaglig: 737 273,- , Bachelor: 657 500,- , Mastergrad: 718 208,-, Doktorgrad: 795 000,-

Jevnt som tidligere år. Det interessante her er at yrkesfaglig har steget noe.

Årslønn og type arbeidsgiver

Årslønn og type arbeidsgiver: Eget foretak (frilans/konsulent) 2019: 886 000,- , Eget foretak (frilans/konsulent) 2020: 770 000,- ,Byrå 2019: 587 878,- , Byrå 2020: 616 250,- , Konsulentselskap 2019: 694 876,- , Konsulentselskap 2020: 728 467,- ,  Produkt- eller tjenesteleverandør 2019: 661 967,- , Produkt- eller tjenesteleverandør 2020: 688 214,- , Startup 2019: 660 000,- , Startup 2020: 640 353,- , Statlig eller kommunalt 2019: 690 454,- , Statlig eller kommunalt 2020: 681 111,-

Årslønn generelt

Å ta et overordnet gjennomsnitt eller median av årslønn kan gi et bilde på lønnsnivået i bransjen, samtidig så er det utrolig mange faktorer som arbeidsoppgaver og ansvar, arbeidsgiver, personalansvar og annet som spiller inn.

Snitt månedslønn

Kjønn 2017 2018 2019 2020
Kvinner 49 669,- 51 990,– 54 008,- 56 339,-
Menn 56 207,- 56 366,– 58 348,- 61 158,-
Alle 53 198,- 53 540,– 56 120,- 58 426,-

Median månedslønn

Kjønn 2017 2018 2019 2020
Kvinner 48 000,- 50 000,– 52 500,- 54 166,-
Menn 53 333,- 55 833,– 57 500,- 61 666,-
Alle 50 000,- 53 333,– 54 166,- 56 666,-

Snitt årslønn, sortert på kjønn

Snitt årslønn: Kvinner 2017: 596 028,- ,Kvinner 2018: 623 888,- , Kvinner 2019: 648 104,- , Kvinner 2020: 676 067,- , Menn 2017: 674 484,- ,Menn 2018: 676 395,- , Menn 2019: 700 183,- , Menn 2020: 733 897,- , Alle 2017: 638 376,- , Alle 2018: 642 480,- , Alle 2019: 673 440,- , Alle 2020: 701 115,-

Hvordan har korona-pandemien påvirket din arbeidssituasjon?

Rett før årsskiftet fullførte vi i Okse en dyptgående undersøkelse av effekten av hjemmekontor, både på individet, men også på arbeidsmiljøet og kulturen. Vi har også viet pandemien et eget punkt i denne undersøkelsen, og har fått flere interessante sitater fra dette. Folk har håndtert dette på ulike måter, men jevnt over peker samtlige på både positive og negative aspekter:

Vi har gått fra å jobbe "default remote" til "everyone remote". Personlig jobber jeg mye mer effektivt og har mye bedre humør nå under korona-pandemien enn tidligere.

Gikk fra å jobbe hjemme en dag i uka til å jobbe hver dag hjemme. Ingen har vært på kontoret siden mars, så vi har måtte lære å jobbe sammen 100% digitalt. Alle møter er på zoom, blitt flinkere til async samarbeid og har ikke truffet noen fra jobben mer enn 2-3 enkelte ganger ila sommeren og høsten. Ellers ikke veldig stor forskjell, trives godt med å jobbe hjemmefra.

Vi jobber hjemmefra og har blitt mer effektive, men samtidig varierer dagene veldig. Det er kjipt å ikke møte kollegaer og jeg savner den daglige, faglige, lett tilgjengelige diskusjonen.

Mindre reisetid, men mer intens møtevirksomhet.

Vanskeligere å holde motivasjon oppe, mangel på teamfølelse, MEN mer effektive workshops gjennom Miro.

Savner å se kollegaene som ikke tør å komme ut fra hjemmekontoret sitt, kundenes etterspørsel på design dalte i begynnelsen, men har kommet opp igjen nå, og sprekere humør med sykling langs sjøen til kontoret.

Relativt lite. Færre reisetimer, flere digitale møter.

Både vært igjennom permittering og jobbytte. Intervjuer og alt digitalt. Ny jobb rett i hjemmekontor. Gått overraskende bra når man er vant med å jobbe med bruk av videomøter osv. Men veldig rart og kanskje litt rart å gå glipp av vanlig "smalltalk" og bli kjent med nye mennesker man skal jobbe med.

Hva er din definisjon på «design»?

[det kjipeste med jobben er] diskusjoner om det skal hete Design eller UX.

Sitatet under er tatt ut fra «hva er det kjipeste med jobben din»-spørsmålet, og vi syntes det var en interessant start på denne posten da vi har hatt en diskusjon på dette internt også. Hva er best å kalle det, slik at vi favner alle roller?

Uansett tror vi at det er umulig å lande på én enkelt definisjon, og det er heller ikke hensikten. Det er uansett interessant å gjennomgå noen av definisjonene fra besvarelsene hvor man kan se et stort spenn av ulike definisjoner.

Det er ingen definisjon for design, det er at alt for omfattende tema. Det kommer helt an på konteksten.

For meg er design å etterstrebe gode opplevelser for de som skal oppleve det du lager. DU kan jobbe på mange nivåer, enten med å rigge organisasjonen god til å få det til, tjenesten god til å få det til, de digitale eller fysiske møtepunktene gode, eller slik at opplevelsen etterlater det inntrykket du ønsker.

Å forstå behovet til brukeren, forretningen og ikke bare gjøre det funksjonelt og pent men at brukerne virkelig foretrekker og liker å bruke det man designer.

Design er en blanding av psykologi, forskning, atferd, og kunst.

Jeg er enig med Jared Spool: Design is the rendering of intent - (prøvde å oversette, ble vanskelig :-)

Design er både form og funksjonalitet og kan bli laget både av naturen og menneskene. Design en dynamisk prosess.

Et utgangspunkt hvor en gjenstand, tjeneste eller omgivelse er utviklet med tanke på mennesket som skal bruke og forvalte det. Altså må både sosial inkludering, langsiktig miljøhensyn ha en viss samfunnsøkonomisk nytte på sikt.

Oppsummering

Et ekstraordinært år rundes av med en ekstraordinær takk til alle som deltok! Vi er veldig glad for å holde i denne tradisjonen og får positive tilbakemeldinger på den.

Husk å melde deg på nyhetsbrevet og få beskjed om når neste undersøkelse er ute!

Ellers er vi alltid åpne for spørsmål, tilbakemeldinger og forbedringspunkter. Kontakt oss på hei@okse.no.

Meld deg på nyhetsbrevet

Få beskjed når det kommer ut ny undersøkelse og når vi legger ut resultater.