Design i Norge 2019

⚠️ Se alltid siste rapport fra undersøkelsen Design i Norge her

I år har vi ny rekord med over 100 flere respondenter enn i fjor. Denne gangen er vi oppe i 277 svar. 

Se resultatene fra alle år her.

Vi har også fått en større spredning av besvarelser fra det ganske land. Takk til alle dere som har satt av tid til å besvare 😍

Demografi

Kjønn

I 2017 og 2018 var det til sammenligning 54 % menn og 46 % kvinner. Det er naturlig å tenke seg til at fordelingen av kvinner og menn i UX-bransjen i Norge er ganske fifty-fifty.

Alder

I likhet med 2017 og 2018, ligger aldersgruppene 26–45 på toppen med nesten 87 %. Det er dog en liten nedgang fra 90 % fra i fjor.

Vi ser også en liten stigning i den yngste aldersgruppen og 46–55 fra de foregående år.

By/region

Regionmessig finner vi de samme fire byene fra tidligere år på toppen, ikke unaturlig da dette er Norges fire største byer.

Trondheim og Bergen har byttet plass siden i fjor, men dette handler nok fortsatt mest om spredningen av spørreundersøkelsen, og at vi var hos IxDA Trondheim i fjor og presenterte funnene.

Dersom du vil hjelpe oss å spre 2020-undersøkelsen i din by så send oss en e-post!

UX-erfaring

18 % har jobbet med UX i 10+ år, mens 50 % har jobbet med faget i 4 år eller mindre. I det segmentet betyr det en økning på 9 prosentpoeng, og flere nye folk i bransjen – velkommen skal dere være!

Stillingstittel

Flest responderte nok en gang med tittelen «UX-designer», som tidligere. Det er naturlig med tanke på at undersøkelsen heter «UX i Norge» og dermed appellerer mest til dem som identifiserer seg med UX-navnet.

Under «Annet» finner vi blant annet innholdsdesignere, agile coacher, produktsjefer og SEO.

Type bedrift

De fleste alternativene forholder seg likt som tidligere år, forutenom «statlig og kommunal» som går frem.

Nytt i år er alternativet «Produkt- eller tjenesteleverandør (startup)». Sammen med etablerte selskaper utgjør disse to inhouse alternativene cirka 30 %. Konsulent- og byråselskaper havner på 58 % – en liten nedgang fra fjorårets 66 %.

Om utdanning

Nivå på utdanning

Utdanningsnivå holder seg noenlunde likt som i fjor (2018: mastergrad 60 %, bachelorgrad 29 %), 57 % har mastergrad, mens bachelorgrad ligger på 32 %.

Ser vi derimot til Sverige er tallene ganske annerledes. I «The State of Design - Sweden 2019» finner man nemlig først og fremst bachelorutdannede (36 %) og deretter masterutdannede (25 %). Dette er et ganske oppsiktsvekkende funn, som antyder at det blant designere i Norge er over dobbelt så mange som har mastergrad enn i Sverige.

Fagområde for utdanning

I likhet med 2018 finner vi interaksjonsdesign, grafisk design og programmering blant topp tre også i år (totalt 53 %).

Blant annen høyere utdanning, finner vi mye annet snacks, som for eksempel sosialantropologi, filosofi, historie, arkitektur, markedsføring og AD.
 

Siden det var en del respondenter med bakgrunn i samfunnsvitenskap og humaniora, kan du lese mer om Knut Melværs kommentar til debatten om Humanioras bidrag i næringslivet.

Utdanningsinstitusjon

Blant topp 10 finner vi naturlig nok de fleste norske utdanningsinstitusjonene som tilbyr ulike former for designutdanning. På førsteplass – som tidligere år – troner utlandet. NTNU er neste med 24 %.

Når det gjelder deltakere som har svart «Annet» finner vi blant annet autodidakter og kunststudenter. I tillegg finner vi det interessant at høyere utdannelse i utlandet troner på toppen som i 2017 og 2018. Hva betyr dette med tanke på utdannelsestilbudet i Norge?

Hvor relevant er utdanningen for ditt arbeid?

Selv om relevans muligens er litt vanskelig å estimere kun i tall, gir det en god indikasjon. Vi gleder oss både over at det er så høyt snitt, og at så mange har svart 10!

Til sammenligning, den svenske undersøkelsen melder om 6,5 i på samme spørsmål.

Bøker, anbefalt

I fjor kunne vi skryte av 95 forskjellige boktitler, men i år har dette steget til 142 (!) stykker! Vi setter pris på alle spennende tips som kan bidra til å utvide horisonten for oss alle.

Selv om vi har et større volum med besvarelser i år, finner vi mange av de samme titlene som tidligere, med klassikeren «Don't Make Me Think» på førsteplass også i år, og med «The Design of Everyday Things» på en god andreplass.

Andre boktitler vi synes er interessante, som ikke havnet på topplisten:

«Talk like Ted», «Quiet: The Power of Introverts in a World That Can't Stop Talking», og «Steal Like an Artist».

Konferanser, anbefalt

Totalt ble 38 ulike konferanser anbefalt. I år, som i fjor, er det to norske konferanser som anbefales mest; Y (tidl. Webdagene) og Yggdrasil. Akkurat som med anbefalte bøker vil vi publisere en egen artikkel som tar for seg den fullstendige listen over anbefalte konferanser.

Uansett en artig tanke at man kan reise rundt på anbefalte konferanser, og bare det, store deler av året.

I Sverige ligger naturlig nok From Business to Buttons (som arrangeres i Stockholm) på første plass. Hos oss fikk den kun 4 stemmer i år.

Om yrket

Kjekkeste med jobben

På samme måte som i 2018, og 2017, ønsker vi å vite hva folk som arbeider innenfor feltet ser på som det kjekkeste:

Å være med å gjøre en forskjell - å skape noe av verdi for brukerne, er fortsatt det flest mener er kjekkest med UX-jobben.

Jeg får jobbe med veldig ulike prosjekter- det skaper bredde og variasjon.

Å "knekke koden" i kompliserte prosjekter. Gjøre komplekse ting enkle og intuitive å bruke!

Å jobbe i et tverrfaglig team hvor vi alle kjenner hverandre godt, har respekt for hverandres fagområder. Samtidig som prosjektet er inspirerende, innovativt, verdiskapende og kult.

Møter så mange ulike folk i møte med veldig ulike tjenester. Få bidra til å forbedre og forenkle hverdagen til folk <3

At jeg hjelper til med å gjøre Norge tryggere ved hjelp av design!

At jeg jobber med å forme fremtiden, både den imorgen, og den om 50 år. Jeg liker å være med på å skape bedre tjenester som gjør hverdagen bedre for folk.

Kjipeste med jobben

Og så over til det litt mer vanskelige med arbeidet. Som tidligere, er det fremdeles en del som møter utfordringer når det gjelder å forsvare potensialet og verdien det å fokusere på UX har.

Felles for årets og 2018, er at det er vanskelig å overbevise om verdien med UX. Det å stadig måtte argumentere for den jobben man gjør kan nok i lengden være utfordrende. Tilsynelatende er det et mangfold av antagelser og persepsjoner av hva UX kan og er. Kanskje en av grunnene er at kundene har dårlig erfaring med abstrakte lovnader, luftige ord og ikke så mye konkrete resultuater?
 

Hvis man skal fokusere på det positive med i år, er det at dårlig kultur og miljø havner langt nede på listen. Det er i tillegg verdt å nevne at 3 % av respondentene har svart at de føler seg isolert, opplever stress og har korte deadlines.
 

Å jobbe med kunder som synes at man kan hoppe over essensielle deler av designprosessen av budsjetthensyn.

Byråkrati i større organisasjoner, rigid detaljstyring fra prosjektledere og interessenter.

Når andre undervurderer kor vanskelig den er og ber om meir enn dei gjer ressurser til.

Jeg jobber for 2-3 hoder, lederen min innser ikke omfanget av å gjøre jobben som UX-designer er mer enn å bare lage skisser/prototyper.

Sjonglere prosjekter og lite tid til å gjennomføre.

Som "UX team of one" er det veldig hardt å få til tiden/anledning til bruke riktig verktøy. Lite sparring/utvikling.

Egenskapene og kompetansen man bør besitte

«Empati» topper listen, akkurat som i 2018 og 2017. Det å være analytisk, kunne tenke helhetlig og ha gode kommunikasjonsevner er naturlig nok andre egenskaper en god designer bør ha. Interessant nok hvis man slår sammen «Empati» og «Brukerfokus» havner man "bare" på 45 % mot 61 % i 2018 og 81 % i 2017.

Litt overraskende, havner «Forståelse for forretning» helt nede på listen. Dette kan skyldes at designer-rollen lenge har vært skjermet fra forretningsdiskusjoner og at man har jobbet i tverrfaglige team hvor det har vært dedikerte forretningsutviklere- og analytikere som har hatt dette ansvaret. Det kan også skyldes at vi spør om «den viktigste» egenskapen, og at mange ikke har vurdert den på toppen. Det betyr ikke at folk ikke anerkjenner at den er viktig.

Et av hovedfunnene fra «The State of Design - Sweden 2019» er at designere fremover vil ha større behov for forretningsforståelse. Det blir spennende å følge utviklingen på dette spørsmålet i årene fremover.

For de spesielt interesserte: Siden «Empati» har havnet så langt oppe på listen i alle undersøkelsene våre, kan man sjekke ut Charlotte Sferruzza sin artikkel, How being an introvert made me a better designer.

Verktøy brukt i jobben

Sketch havnet i år på nummer to med 69 % (mot 70,2 % i i fjor), med den klassiske pennen og papiret som finner veien på toppen. Ellers mye likt som tidligere. Verdt å nevne at Figma gjør et kjempebyks og går fra 12 % (14. plass) i fjor til 35 % og 4. plass i år.
 

I fjor spekulerte vi om andelen som bruker andre design- og prototypeverktøy enn Sketch ville gå opp, noe vi fikk bekreftet i år.

17 % svarte «Annet», altså at de brukte verktøy som ikke fantes i listen. Har du forslag til andre verktøy vi burde inkludere i listen? Som vanlig: Ikke nøl med å sende oss en e-post 😊

Metoder brukt i jobben

Ganske fascinerende er topp 9 nesten identisk med topp 9 i fjor.

Til sammenligning har 89 % valgt prototyper i den svenske undersøkelsen, med intervju som nummer to med hele 79 %.

Hvilke kanaler benytter du vanligvis til å rekruttere testdeltagere?

Det hadde vært interessant å finne ut hva som er grunnen til at 59 % rekrutterer internt. Mange av initiativene designere jobber på er interne forbedringsprosjekter eller systemer, og da vil en slik intern-rekruttering være naturlig. Men rekrutterer man også internt til eksterne prosjekter, så kan man fort være på en farlig sti…

Om arbeidsgiver

Timepris til kunde

I år ser vi en liten stigning, der gjennomsnittlig timepris i 2019 er kr. 1211,-. Snitt timepris til kunde har ligget likt de to foregående årene, på henholdsvis kr. 1186,– (2018) og kr. 1184,- (2017). Medianen er identisk som i fjor, kr. 1150,-.

Aktivt leter etter jobb

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Årsakene til at man slutter i en jobb er ikke ulikt andre bransjer; dårlig lederskap, lite anerkjennelse og få eller ingen utviklingsmuligheter er ting folk blir frustrerte over

Mangel på UX- og designforståelse ligger på en andreplass med 30 %. Dette kan også være en parallell til utfordringene med å forsvare sin posisjon eller at rollen som UX er undervurdert.

Ved et eventuelt jobbsøk, hvilke kanaler ville du benyttet deg av?

Hvis de var på jobbjakt ville 81 % brukt Linkedin (i likhet med Sverige) eller snakket med kollegaer og tidligere kollegaer. 77 % ville benyttet seg av FINN. Disse tre alternativene er klare favoritter, men også privat nettverk (venner, 55 %) er en mye brukt kanal.

Lønnsstatistikk

Lønnsstatistikk kan være så mangt. Vi har forsøkt å presentere lønnstallene målt opp mot ulike faktorer, som antall års erfaring, kjønn, arbeidsgiver og utdannelsesnivå.

Årslønn og utdanningsnivå

Årslønn og type arbeidsgiver

Årslønn generelt

Å ta et overordnet gjennomsnitt eller median av årslønn kan gi et bilde på lønnsnivået i bransjen, samtidig så er det utrolig mange faktorer som arbeidsoppgaver, arbeidsgiver, personalansvar og lignende som spiller inn.

Snitt månedslønn

Median

Månedslønn:

Snitt årslønn, sortert på kjønn

Hvordan vil du definere UX?

Nytt spørsmål av året. Vi opplever at definisjonen på UX og hva folk legger i det varierer veldig, og vi ønsket å ta pulsen på bransjen.

En tilnærming til problemløsning (prosess) med fokus på endebrukerens opplevde verdi i design av produkter og tjenester.

Positive, tankeløse opplevelser.

Gjennom empati og fortåelse for bruker, bedrift og teknologi skaper man tjenester og produkter som blir brukt. Igjen og igjen.

Definisjonen er jo helt konkret "Brukeropplevelse". Er derimot viktig å få med ALLE brukerne i denne sammenheng, så man også får med de som skal prosjektere, utvikle, finansiere, organisere og implementere/produsere prosjektet/produktet, ikke bare sluttbrukeren…

Åh. Det er jo eit ganske vidt begrep! Det inneber blant anna visuell design, interaksjonsdesign, brukartesting, service design med meir. Det eg vil seie er at UX handler om å lage løysingar for ein brukar der reisa starter frå tanken om å bruke noko til korleis brukaren opplev sjølve løysinga.

UX er det du ser farge,form,navigasjon++ og det du ikke ser men merker som f.eks responstid++

UX er for meg et fellesbegrep for alle som bevisst jobber for å lage tjenester og produkter som treffer brukerens behov, og som har dialog med brukeren.

9 % av besvarelsene fokuserer hovedsakelig på digitale løsninger, mens de resterende knytter det også til fysiske produkter eller tjenester. Det er utrolig interessant med så mange ulike definisjoner, og det er betryggende at hovedlinjene dreier seg om å forstå brukeren ♥️ (Noe annet hadde vært overraskende og litt bekymringsverdig … 😳)

Oppsummering

Tusen takk til alle som deltok! All data er gull verdt for bransjen og kunnskapsbasen vår vil forhåpentligvis vokse enda mer til årets undersøkelse.

I år fikk vi som nevnt over hundre flere deltakere enn fjorårets. Vi er også veldig takknemlige for at vi har fått flere svar fra andre regioner 🤠

Husk å melde deg på nyhetsbrevet og få beskjed om når neste undersøkelse er ute!

Ellers er vi alltid åpne for spørsmål og tilbakemeldinger. Kontakt oss på hei@okse.no.