Design i Norge 2017

⚠️ Se siste rapport fra undersøkelsen Design i Norge →

Dette er et sammendrag av spørreundersøkelsen «State of UX 2017 (Norway)». Undersøkelsen var tilgjengelig september–november 2017 og samlet svarene til 141 respondenter.

Det var utrolig hyggelig at så mange responderte! Vi hadde på forhånd et mål om å samle 75 besvarelser, og det klarte vi med glans. I 2018 satser vi på å nå enda flere!

Selv om vi er veldig fornøyd med 141 respondenter, så er det samtidig viktig å huske at dette bare er et lite utvalg av målgruppen. Det er mange, mange flere i Norge som jobber med UX! Ha derfor dette i bakhodet når du leser disse tallene.

Demografi

Kjønn

Det var en liten overvekt av menn som besvarte undersøkelsen: 44 % kvinner og 56 % menn. I State of UX 2017 (Sverige) var det omvendt fordeling: 57 % kvinner og 43 % menn.

Vi har ikke nok data til å kunne si noe om hva som er representativt for faget i hele Norge, men vi mistenker det er en ganske lik fordeling mellom antall menn og kvinner som jobber med UX.

Alder

By/region

Oslo er overrepresentert i undersøkelsen (64 %) med Sandnes/Stavanger (15 %) som nummer to. Bergen og Trondheim har henholdsvis 7 % og 4 %. Vi antar med ganske stor sikkerhet at dette ikke er representativt for hvordan det virkelig er, men heller gjenspeiler nettverkene hvor undersøkelsen er lagt merke til. Forhåpentligvis får vi engasjert flere fra andre byer/regioner i årets undersøkelse!

UX-erfaring

Interessant å se hvor mange som har jobbet med UX i 10+ år (22 %). Skulle gjerne tatt en prat med noen av de for å høre historier og hvordan ting er nå i forhold til tidligere!

Stillingstittel

Dette var en åpen tilbakemelding, og vi har vasket resultatene:

Alle som hadde «UX», «Tjenestedesign», «Service design» eller tilsvarende i tittelen har vi samlet under «UX». Dette for å se hvor mange av respondentene som identifiserer seg med faget i stillingstittelen.

Under samlebegrepet «Designer» har vi samlet svar som «Designer», «Senior Designer», «Grafisk Designer», «Visual Designer», «Design Lead» og «Digital Designer».

Det finnes flere måter vi kunne vasket disse dataene på, og hvis du responderte på undersøkelsen er det ikke sikkert du kjenner deg igjen. Send oss gjerne en e-post, så kan vi snakke litt om det :D

Type bedrift

Over halvparten av oss jobber som konsulenter, mens i overkant av en fjerdedel (27 %) er engasjert internt hos en produkt- eller tjenesteleverandør.

Om utdanning

Nivå på utdanning

Fagområde for utdanning

Så dersom det ikke finnes flusst av UX-studier i Norge, hvilke fagområder er det respondentene har utdannelsen sin i fra? Interaksjons- og grafisk design troner på topp, mens mange har også bakgrunn fra utvikling og informasjonsvitenskap.

Mangelen på UX-studier gjør også miljøet til en smeltedigel av ulike fagområder. Blant variantene finner vi respondenter med utdanning innen journalistikk, psykologi, samfunnsfag, økonomi, antropologi, biologi, jus, fysikk og litteraturvitenskap.

Utdanninginstitusjon

Tradisjonelle studieplasser som Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU står for nesten halvparten av respondentenes studiested. Derimot er resterende halvdel broderlig delt på 48 (!) ulike utdanningsinstitusjoner.

Blant de mer eksotiske destinasjonene snakker vi Central Saint Martins, RMIT University, Heriot-Watt University og School of Design and Arts of Mexico.

Bøker, anbefalt

Her fikk vi inn mye forskjellig. Faktisk ble 64 forskjellige bøker nevnt! Veldig kjekt å se hva dere anbefaler. Det er dog én bok som troner høyt over alle de andre: «Don't make me think». Hele 20 av respondentene nevnte denne; ofte som én av flere bøker.

Neste bok på listen er «The Design of Everyday Things». Den ble nevnt 8 ganger.

Den norske «Praktisk brukertesting» ble nevnt 6 ganger.

De neste bøkene på listen er alle nevnt 4 ganger: «Atomic Design», «Designing for Emotion», «Elements of User Experience», «Google Design Sprint», «Lean UX», «Smashing Design-bokserien» og «The UX Team of One».

Resten er nevnt 3, 2 eller 1 gang, og er en liste på 54 forskjellige bøker. Hvis det er interesse for det kan vi legge ut hele listen. Send oss en e-post og si ifra :D

Konferanser, anbefalt

32 (!) forskjellige konferanser ble nevnt. Det var to norske på toppen: «Webdagene» med 22 stemmer og «Yggdrasil» med 17 stemmer.

På de neste plassene kom «Interaction» (8 stemmer), «NNG UX» (6 stemmer) og «IxDA Meetups» (6 stemmer).

Om yrket

Kjekkeste med jobben

Her har vi prøvd å kvantifisere den åpne tilbakemeldingen. Det er selvfølgelig en del variert, men noen trender så vi. Her er de tingene respondentene satt mest pris på med jobben:

Andre ting respondentene satte pris på var «Jobbe tverrfaglig», «Variasjon i arbeidet» og «Problemløsningen» (8–10 %).

Noen sitater:

• Å se brukere få til det du har tenkt.
• Å få en WOW og YES! respons
• Å finne nye løsninger på gamle problemer, som viser seg å virke bedre!
• Å jobbe med dyktige kollegaer

Å utføre små og store justeringer som gjør livet enda litt bedre for brukerne
 

Kjipeste med jobben

Her var det fire tema som skilte seg ut:

Resten var ganske spredt, det nærmeste var «Stress» og «Tekniske begrensninger» med rundt 3 % hver.

Krav som er basert på antagelser og som sjelden er grunnet i et virkelig behov.

Endeløse kompromiss med kjipe tekniske plattformer.

Kunder som ikke vet hva de bestiller.

Ledelse som fortsatt ikke forstår rollen av UX kan ha i produktutvikling.

Beslutningstagere som går motsatt vei av det brukerdataene sier oss.

Egenskapene og kompetansen man bør besitte

Her ba vi også om åpen tilbakemelding, og det var ett tema som gikk igjen i 46 % av tilbakemeldingene: «Empati». Rundt 35 % nevnte noe relatert til «Brukerfokus».

Andre verdt å nevne som ikke er med i tabellen var: «Kreativ» (12 %), «Pragmatisk» (11 %), «Samarbeidsevner» (10 %).

I tillegg til kunnskap om og erfaring med ulike verktøy for å skaffe brukerinnsikt, kartlegge behov, prototype og teste, er en flink UXer nysgjerrig og empatisk, har forretningsforståelse og evner å se det store bildet.

Empati, evnen til å forstå både brukerne og forretninger samtidig

Basere konsept og design på brukerernes premisser. Og følge utvikling av nye tjenester fra A til Å.

Se forretningsmål og brukerbehov i sammenheng, design- og teknologiforståelse

Empati, pågangsmot, vilje til å gjøre det som trengs for å lykkes ( dvs ikke bare design)

Verktøy brukt i jobben

Her kom vi med eksempel da vi stilte spørsmålet, og vi ser i ettertid at det ikke var en god idé.

Ha i bakhodet at vi ga eksemplene «workshops, brukerintervju, Sketch, kundereiser, AB-testing, Adobe XD, Axure, etc» på dette spørsmålet. Det var greit å få en påminnelse på at man ikke bør lede subjektene når du kjører undersøkelser ;) Samtidig nevnte vi nok noen av de mest brukte verktøyene også – men det får vi aldri vite.

De mest populære verktøyene gjenspeiler eksemplene i stor grad. De 7 eksemplene vi ga er blant de 13 hyppigst nevnte verktøyene:

Vi identifiserte 55 unike verktøy. Her er topp 20:

Hvor ofte treffer vi brukere

Om arbeidsgiver

Antall ansatte i bedriften

Av respondentene jobbet ca 38 % i en bedrift med flere enn 250 ansatte.

UX-modenhet i organisasjonen

136 av de 141 respondentene svarte på denne, og resultatet er ganske spredt. Av de 136 var det 33 % hvor det ikke var relevant fordi de var «frilanser, konsulent eller jobber i et byrå». De er ikke tatt med i tabellen over.

(Lite sidenotat: Dette stemmer ikke overens med responsen på hvilke type bedrift respondentene jobber i, hvor rundt 68 % sier de jobber i byrå, konsulentselskap eller eget foretak. Interessant. Mulig vi har lest noen tall feil.)

Timepris til kunde

Snitt timepris til kunde er 1 184,- (median er 1 200,-).

Timeprisen ligger ganske jevnt fordelt på utdannelsenivå. Forskjellen fra studiekompetanse til mastergrad var det omtrent 150,- i timen i forskjell (1 050,- – 1 200,-). Det skal dog sies at datagrunnlaget for de med mastergrad var vesentlig høyere (5 respondenter med studiekompetanse mot 55 med mastergrad).

Aktivt leter etter jobb

87 % av respondentene er såpass fornøyd med sin nåværende jobb at de ikke er aktivt på let etter ny! Hvis de var på jobbjakt ville 84 % brukt Linkedin; 82 % brukt kollegaer eller tidligere kollegaer; 74 % ville sett på FINN.no; og 64 % ville snakket med venner. Kun 26 % ville brukt Facebook.

Lønnsstatistikk

Av 140 var det 111 som svarte på lønn. 29 stykk tjente over 60 000 og 29 stykk tjente 43 000 eller mindre.

Det er et lite hopp fra de som har studiekompetanse eller yrkesfag som høyeste utdanning opp til de med bachelorgrad eller høyere fra rundt 47 000,- til 53 000,-. De med bachelorgrad og de med mastergrad tjener omtrent like mye.

Det viser seg også at du tjener gradvis mer jo lenger du har jobbet med UX og jo eldre du blir. Ikke overraskende.

De som jobber i konsulentselskap tjener litt mer enn de som jobber i byrå eller hos en produkt- eller tjenesteleverandør. Henholdsvis 54 000,- og 50 000,-.

Vi ser ingen signifikant lønnsforskjell mellom byer og regioner, utenom at i Oslo så tjener de bittelitt mer.

Oppsummering

Det var utrolig gøy å gå gjennom dataene og kverne tallene! Vi har lært mye i år, og tar det med oss videre til neste års undersøkelse.

Noe du lurer på? Noen data du vil vi skal kverne som vi har hoppet over? Noen spørsmål du savner, eller har du en kommentar på noen av de vi har brukt? Er det noe du kan ta oss på? Har du funnet en skrivefeil? Vi vil gjerne høre det!

Det er flere ting vi skal fikse på til neste års undersøkelse (som blir hetende «UX i Norge»), men hvis du har noen ideer vil vi gjerne høre hva du tenker om det!