[Fanfare] Rapporten er klar! Vi har blødd, grått, svettet og bannet, men endelig er tallene kvernet, dataene er vasket, teksten skrevet og dataene er vasket igjen et par ganger til, før vi måtte fikse litt på teksten etterpå, og oppdatere noen tabeller, og, så, klakk! Rapporten er klar! [/slutt fanfare]

Den kjempekorte oppsummeringen: Vi tjener mindre (reallønn), fakturerer mindre og mindre for timene våre (på grunn av inflasjon) og vi synes fortsatt at det kjipeste med jobben er å måtte overbevise folk om verdien av design. 

Grunnen til at vi slutter er, som alle andre år, dårlig lederskap (29 %). Samtidig jobber vi mer og mer på det fysiske kontoret (70 % i 2023, opp fra 64 % i 2022), og andelen som søker jobb har gått fra 9 % i 2019 til 20 % i 2023. I tillegg jobber færre av dere som konsulenter (47 % i 2020 og 31 % i 2023), men det kan kan ha noe med hvem som har svart.

Ikke bare positiv utvikling der, altså.

Samtidig elsker vi problemløsningen, verdiskapningen og det kreative med jobben vår, og enda flere har svart på undersøkelsen (1147, opp fra 848 i fjor 🔥). La oss starte der:

Antall respondenter

Etter fantastiske 849 svar i 2022, turte vi ikke håpe på flere. Men vi landet på 1147 svar i 2023. Det er en økning på 35 % 💛

Erfaring med brukersentrert design

Demografi

Alder

I hvilken by jobber du?
 

Oslo har tatt en større del av UX-kaken (fra 54 % til 60 %). Nå er datagrunnlaget såpass stort at vi muligens kan si at det handler om den faktiske distribusjonen av fagfeltet i Norge, og ikke bare hvor de som svarer på undersøkelsen, holder til.

Kjønnsfordeling

Stillingstittel

Litt færre i 2023 enn i 2022 kaller seg «UX-designer» (ned fra 40 % til 36 %), mens det er en oppgang i respondenter som bruker stillingstittelen «Grafisk designer» (fra 4 til 9 %). Vi antar det har med hvem som har svart, og ikke at flere har endret tittel til «Grafisk designer».

Nytt av 2023 er at vi har en tidobling av respondenter som kaller seg «Produktleder». Neida. Det er en klassisk misvisende måte å presentere statistikk på, for det har gått fra 1 respondent til 10 respondenter (av 1147). En oppgang, men å kalle det for en tidobling blir misvisende.

Stillingstittelen «Produktdesigner» har økt fra 4 % (34 svar) i 2022 til 6 % (64 svar) i 2023. Ser vi starten på en trend mot «Produkt», bort fra «UX» og «Design»? Eller er det simpelthen flere produktfolk som har svart? Det blir spennende å se den videre utviklingen i 2024-undersøkelsen.

Med samme andel i 2023 som i 2022 (1 %) er det forbausende få som kaller seg for «UX-researcher».

Arbeidslivet

Hvordan jobber vi med design, og hvordan er det å jobbe med design? 

Vi ser på hvor og hvordan vi jobber, hva som er kjekkest med jobben, hvor mange som ser etter ny jobb, hvorfor folk slutter i jobben og hvilke egenskaper og kompetanse en designer bør ha.

Hvor jobber du som regel fra?

Dette spørsmålet ser vi har litt trøblete svaralternativ, hvor for eksempel «Delt kontor» ikke er tydelig definert, og at «Hos kunden» og «På kontor» kan bety det samme for en konsulent. Det skal vi få sett på til 2024-undersøkelsen.

Andelen som jobber på kontor, forsetter å øke, fra 54 % i 2021 til 64 % i 2022 til 70 % i 2023. Har pandemieffekten avtatt? Andel som primært sitter «Hos kunden» kan ha med andelen konsulenter som har svart på undersøkelsen (som vi kommer tilbake til). For en konsulent kan både «På kontor» og «Hos kunden» være korrekt, selv om de sitter ute på oppdrag.

Hvordan jobber du som regel?

I 2022 sa 76 % av respondentene at de som regel jobber i et tverrfaglig team, mens henholdsvis 13 % og 10 % sa de som regel jobbet alene eller med andre designere. Dette er tilnærmet likt resultatene fra året før.

Andel som aktivt leter etter ny jobb

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Nummer én vil nok aldri slippe taket som den viktigste grunnen til at folk slutter i jobben sin: «Dårlig lederskap». Skjerp dere, ledere.

«Lav designforståelse» har gått fra en andreplass (25 % i 2022 og 27 % snitt 2019–2022) til en fjerdeplass i 2023 (19 %).

Verdt å nevne er at «Dårlig karrierestige» har gått opp til 17 % i 2023 fra 13 % i 2022, og at «Dårlig kompetanseheving» har gått ned til 15 % i 2023 fra 18 % i 2022.

Hva er det kjekkeste med jobben som designer?

I år har vi gjort det litt annerledes. Tidligere år har dette vært et åpent tekstfelt, men i år kunne dere velge tre alternativer fra ulike kategorier som vi tok med oss fra 2022-undersøkelsen.

Her kommer det tydelig frem at spørsmålsformatet påvirker hva folk svarer. For eksempel kom i år «Problemløsningen» på førsteplass, og hele 41 % svarte at problemløsning er 1 av de 3 kjekkeste tingene med jobben som designer. I fjor kategoriserte vi bare 6 % av svarene som det. Noen teorier på hvorfor det er slik:

• Med åpent tekstfelt og spørsmålsformulering, vil vi ofte få kun én kategori per svar, mens vi i fjorårets undersøkelse oppfordret dere til å velge tre i en liste.
• Da vi vasket dataene for 2022 var det en skjønnsvurdering hvilke kategorier hvert svar hørte til, som gjorde at det ikke ble veldig presist.
• Men den største er nok: når vi blir presentert alternativer påvirker det svaret i veldig stor grad.

Men i det store og det hele er det fem ting som går igjen både i fjor og i år: problemløsningen, verdiskapningen, det kreative, arbeidsmiljøet og variasjonen.

Her er alle svarene hvor andelen er 2 % eller mer:

Hva er det minst kjekke med jobben som designer?

Det som er minst kjekt i år, som i fjor og årene før, er at det fortsatt er nødvendig å overbevise om verdien av design (20 % i 2023 og 25 % i 2022). Den neste kategorien er stress og tidspress, som står for rundt 10 % av svarene.

Resten har vi innsett at er så spredt og individuelt, at vi har valgt å ikke kategorisere slik vi har gjort tidligere år. I stedet har vi trukket ut noen sitater vi føler er representative for hva designere synes er kjipt.

Det som går igjen, som i fjor, er at de tingene folk synes er kjipt, som regel ikke har noe med faget å gjøre. Det eneste som stikker seg frem, er dette med å skaffe brukere å teste på. Ellers handler det om organisasjonen, vilkårene og menneskene rundt.

Så hva synes dere egentlig? Vel, dere som virkelig har det fint, sier at det kjipeste med jobben er:

Ingenting, egentlig. Digger jobben min!

For noen av dere har det gått for langt, og dere reflekterer over konsekvensen av det:

For mye å ta tak i, smaker på utbrent i år.

Noen kjenner daglig på den vanligste smerten:

Definitivt den daglige kampen med å overbevise andre om verdien av brukersentrert design. Skulle hatt en liten liste med gode svar, når jeg allerede er frustrert og lei er det ikke alltid lett å svare godt 😇

Noen kjenner på at de ikke er flinke nok:

Imposter syndrome 🥲 Syns alle andre er så mye flinkere.

Og noen mener det kjipeste med jobben, er den hyppigste årsaken til at folk slutter:

Sjefen.

Og en ganske mange av dere har simpelthen skrevet:

Stress.

Metoder og verktøy

Designmetoder

Som før er det fire viktige, designmetodiske verktøy som troner på toppen: prototyper, workshops, brukertesting og intervju. Rangeringen er ganske lik, men andelene har gått ned ganske jevnt over hele linjen. For eksempel har andelen som sier de bruker prototyper, gått ned fra 74 % i 2022 til 67 % i 2023.

Mest brukte designverktøy

Andelen som bruker Figma, holder seg meget høy (79 %), men andelen som bruker Adobe-verktøy har nå økt etter å ha trendet nedover i alle år. Henger dette kanskje sammen med at det er flere med stillingstittel grafisk designer som har svart på undersøkelsen?

Hvor ofte treffer du brukere?

Dette holder seg ganske jevnt fra år til år. De fleste treffer brukerne noen ganger i måneden (33 %), mens nesten 10 % treffer brukerne sjeldnere enn noen ganger i året.

Hvilke kanaler rekrutterer du testdeltakere i?

Arbeidsgiver

Bedriftstyper

Her er den store endringen over tid at det har blitt færre konsulenter. Fra toppåret 2018 hvor 48 % svarte at de jobber som konsulent til 2023 hvor 31 % svarte det samme. 

Igjen kan det handle om datautvalget, men det stemmer overens med vår oppfattelse av markedet og hvordan det har skiftet mot offentlig og produkthus.

Antall ansatte

Timepris

For tallene til 2022 skrev vi:

«Medianen har holdt seg stabil på 1 250,– de siste tre årene, som på grunn av inflasjon betyr en nedgang. Det blir spennende å se om inflasjonen og høy KPI vil påvirke dette i 2023-statistikken.»

Her er det spennende resultatet: For 2023 er medianen fortsatt stabil på 1250,– og snittet har gått litt ned. Medregnet inflasjon, betyr det en ganske betydelig reduksjon. Skulle vi fulgt KPI (konsumprisindeksen) burde de 1250,– i 2020 vært 1444,– i 2023. Altså, vi har sett opp mot KPI en realnedgang på 194,– i timeraten.

Vi skulle hatt 15,5 % høyere timerate for å holde tritt med KPI.

Samme periode har IT-ansatte hatt en lønnsøkning på 12,7 % siden 2020, og da burde timeraten vært på 1409,–. Etter tjenesteprisindeksen i kategorien «IT-bransjen», har timeraten gått opp med 11,8 %. Da burde medianen ligge på 1397,–. 

Tar vi det helt tilbake til 2017 med 1184,– i snitt-timepris, havner vi allikevel omtrent samme plass med en KPI-justert timepris på 1454,– i 2023.

Med andre ord og TL;DR: etter alle målinger er 1250,– i timen i 2023 en stor realnedgang i timeraten til designere i Norge. Medianen burde vært over 1400,– i timen.

Lønnsstatistikk

Årslønn
 

For alle kjønn samlet betyr det er en lønnsvekst på 2,9 % fra 2022 til 2023. Det er under KPI, inflasjon og alt det, så kjøpekraften til designere har gått ned.

I snitt tjener mannlige designere 11,1 % mer enn kvinnelige, ikke justert for erfaring og utdanning. Det er bedre enn i fjor (13,7 %), men fortsatt for høyt.

Årslønn vs. erfaring

I år ba vi respondentene å oppgi erfaring per år – og ikke per årsgruppe. Det betyr at de med 3 års erfaring svarte «3 år» og ikke «2–4 år». Vi har funnet snittet av de samme årsgruppene slik at dataene er sammenlignbare.

Årslønn vs. bedriftstype

Omtrent like mange jobber i konsulentselskap (32 %) og i etablerte produkt- eller tjenesteselskap (31 %), hvor det er konsulentene som tjener mest (ca. 11 % mer).

Menn tjener mer enn kvinner i alle kategorier (så mye som 18 % i byrå), utenom i offentlig. Der tjener kvinner 2,5 % mer enn menn.

Årslønn vs. utdanningsnivå

Vi har sløyfet de med utdanning tilsvarende doktorgrad, og de med fagskolegrad, fordi det var for lite datagrunnlag (henholdsvis to og tre svar). De fleste respondentene har tilsvarende bachelorgrad eller mastegrad (87 %).

Faglig utvikling

Kan du nevne noe av det beste jobbrelaterte du har lest eller hørt i det siste?

Dere anbefalte i fleng! Men istedenfor å lage denne rapporten enda lenger, skal vi lage en egen artikkel for dette. Meld deg på nyhetsbrevet for å få beskjed om når den er ute! 🙌

Hvordan bygger du din kompetanse?

Den største endringene her er blogger og artikler som har gått ned fra 79 % til 65 %, online kurs som har gått ned med 10 prosentpoeng fra 46 % i 2022 til 36 % i 2023 og konferanser fra 59 % i 2022 til 50 % i 2023.

I tillegg har vi lagt til kategorien Video (YouTube) som landet på hele 53 %.

Utdanning

Utdanningsnivå

Som alle tidligere år, har omtrent 9 av 10 respondenter enten bachelorgrad eller mastergrad. Jevnt fordelt.

Hvor relevant er utdanningen din?

75 % sier at utdanningen har en relevans på 7 eller høyere. Det må vi si er ganske bra.

Utdanningsinstitusjon

Det er lite bevegelse i tallene, men Høyskolen i Kristiania har fått en øking fra 11 % til 15 %, Noroff fra 5 % til 7 % og Westerdals fra 5 % til 7 %. Det kan bety at flere har tatt et årsstudium, og at det er noen flere grafiske designere blant respondentene.

Hvordan definerer du design?

Dere har mange fine definisjoner. Det starter med de brede og enkle, at design er:

Alt.

eller

Å skape.

Så veldig spesifikt inn mot brukeropplevelse, hvor dere har simpelthen svart at design er:

Brukeropplevelse.

Og veldig mange har en variant av:

Design er problemløsning.

Varianter av dette var den desidert mest populære definisjonen.

Noen skiller mellom design og UX:

Design generelt: Prosessen for å skape noe nytt
UX/interaksjon: Brukervennlighet på digitale flater

Flere av dere sier at design er en plan eller en prosess:

En prosess for å løse en eller flere utfordringer på en best mulig måte.

Mens noen av dere har fokusert på det visuelle:

En visuell utforming som kommuniserer hva et produkt eller tjeneste er på en måte som gjør at man forstår hva det er, og at det er interessant og spennende. Det må også gi en egen identitet til produktet/tjenesten og gjerne skille seg litt ut fra konkurrentene.

eller

Form og farge

Og ikke alle er like glad i ordet «design»:

Et utslitt lånt fremmedord som overskygger "løsningsorientert formgivning, strategi, og utvikling".

Noen er lei av spørsmålet, og har tydd til ChatGPT:

Jeg er lei av dette spørsmålet, men ChatGPT sier: Det er den harmoniske ekteskapet mellom kreativitet og funksjon, der ideer blir virkelighet.!

Og til slutt en rant, og en oppfordring, med et veldig godt poeng. Dette bygger også opp under hva de fleste synes er det kjipeste med å jobbe som designer: Å overbevise om verdien av design:

Kan vi heller prøve å løfte oss ut av denne polymorfe definisjonssmørja og i stedet snakke om hvordan vi som designere kan stå stødigere i miljøene vi tilhører? Kan vi kollektivt slå et slag for en fremdyrking av brukeropplevelse som forretning, som et ufravikelig faktum og ikke noe som hvem som helst mener de bare kan forkaste når det passer dem? Jeg hører altfor ofte fra fagfeller om frustrasjon rundt brukeropplevelse som bagatellisert i en eller annen form, i og utenfor min gjeldende arbeidsplass. Det kan være i form av elendig timeboxing, UXere som blir satt i et hjørne og jobber som et in-house designbyrå, totalt fravær av konkrete mål for brukeropplevelse (strategier, visjoner, levesett, kulturregler og annet høytsvevende oppgulp tells ikke), brukerinvolvering som en avhukingsboks i fossefallsløp, osv. 
Jeg har ikke noe svar på hva vi trenger, og antakeligvis er det ikke noe fasit, men kan vi virkelig ta et tak om dette i en samlet form?

Takk til alle som svarte!

Uten dere hadde det ikke, bokstavelig talt, vært noen undersøkelse eller rapport. 1147 svar er et tall vi aldri hadde turt å håpe på (og tre fjerdedeler inn i datakverningen skulle vi ønske at det var en del lavere), men nå føler vi at dataene begynner å bli robuste og signifikante. Forhåpentligvis kan denne undersøkelsen, sammen med lønnsstatistikken til Finn, lønnsinitiativet til IxDA Oslo og lønnsundersøkelsen til Grafill gi oss designere mer tyngde og større samhold. Still oss gjerne spørsmål på UX Norge-slacken, så skal vi prøve å svare så godt vi kan!

35 av dere har også sagt dere villige til dypere intervju. Det har vi ikke fått prioritert tid til ennå, men plutselig hører dere fra oss! Dere skal uansett ha litt ekstra takk for å stille opp 💛

(PS: Hvis noen kjenner noen, et menneske eller et byrå, som er råflinke på statistikk og analyse, som vi kan hyre til å kverne dataene i neste års undersøkelse, send Erling en e-post.)

Husk å melde deg på nyhetsbrevet 👊