Anna Sandvik Hauge

En slags leder

Det første møtet med Anna var som en scene tatt ut av en spionfilm. Det var ikke på grunn av den digre «komlejakken» hun gjemte seg inni (tro det eller ei), men alt hemmelighetskremmeriet rundt hvor og når vi skulle treffes. Hun hatet nemlig tanken på å såre gjengen sin i Kolumbus ved å bli sett sammen med oss. Det sier litt om Anna.

Har du reist kollektivt i Rogaland, er det ganske stor sannsynlighet for at du har hørt stemmen til Anna. Hun er nemlig den som annonserer stoppestedene på bussen 🙌 Noe av det siste hun jobbet med før hun sluttet i Kolumbus, var å rekruttere deltakere til jakten på den nye buss-stemmen.

I motsetning til de to forrige som begynte hos oss, som hadde talassofobi (frykt for dypt vann), elsker Anna sjøen, og hun kan egentlig godt tenke seg å lære å dykke dypt. Å ha vokst opp på bryggekanten i den lille Ryfylke-bygda Jøsenfjorden, kan ha påvirket det. Hun anser fortsatt bryggesliting og krabbefangst som det ypperste innen terapi og livsnyteri.

Ellers er det ikke så viktig for Anna hva hun gjør og hvor hun gjør det – mer hvem hun gjør det sammen med. En gang dro hun alene på hytta fordi hun trodde hun kom til å eeelske alenetid. Det gjorde hun ikke. Det viste seg at hun haaatet det. Anna er et menneske-menneske, ser du, og hun elsker å blir kjent med mennesker, snakke med mennesker og være rundt mennesker.