Det du ikke trenger å vite om WCAG 3.0

Versjon 3.0?

WCAG 3.0 er årevis fra å være ferdig, så du trenger egentlig ikke å vite så mye om den kommende versjonen. Som den nysgjerriperen jeg er, har jeg studert kladden fra A til Å. Nå skal WCAG ha en mening om KI og some-algoritmer. Det kommer jeg tilbake til.

Medaljer

Glem AAA! Nå er det bronse-, sølv- og gullmedaljer som gjelder. Mer folkelig. Lettere å forstå. Det er ikke bare en omskriving av A-ene. Bronse blir mer som AA. I dagens lovverk er dette som regel minstekravet, selv om A eksisterer som et lavere nivå. Sølv blir et tillegg til å innfri kravene, med større fokus på brukeropplevelse og støtte for ulike hjelpemidler. Gull deles ut til de som utøver inkluderende design utover retningslinjer og krav, som involverer mennesker med funksjonsnedsettelser i brukertester.

Samsvar

En viktig og god nyhet er at feil vil være vektet. Noen krav vil være grunnleggende og noen vil være supplerende. Slik jeg håper dette utspiller seg, er at vi kan skille mellom bagateller og kritiske feil. Et samsvar vil kunne ha en satt mengde mindre feil. Litt som med førerprøven der det er mulig å bestå selv om du glemmer å se i speilet en gang, eller hvis du ikke husker å blinke inn i en rundkjøring. Kjører du på rødt lys, må du nok belage deg på ny oppkjøring. I WCAG 2.2 må vi gi stryk dersom det inneholder en uviktig bunntekst med lav kontrast.

Testing

3.0-versjonen beskriver to typer tester, kvantitative og kvalitative. De kvantifiserbare testene har samme resultat uavhengig av hvem som utfører testene, for eksempel test av fargekontrast. De kvalitative testene er åpne for tolkning, og vil variere etter hvem som utfører dem. Et eksempel vil være vurdering om en alternativ tekst på et bilde har god nok kvalitet.

Ikke alt eller ingenting

En annen gladsak er at en vurdering kan gjøres i ulike nivåer: for komponenter, sider og flyter. Det var ikke mulig i WCAG 2, der det var alt eller ingenting. Nå kan vi si at en nedtrekksmeny er i samsvar med WCAG eller at en bestillingsflyt bryter med kravene.

Retningslinjer og krav

Det er mer nytt i struktur enn i innhold. Det oppleves ryddig med overordnede retningslinjer og detaljerte underliggende krav. Retningslinjene er skrevet forståelig med brukerne i fokus. Her er et eksempel, fritt oversatt av meg:

Retningslinje: 2.9.2 Tilstrekkelig tid. Brukere har nok tid til å lese og bruke innhold.

Krav: Juster tidsgrense ved tidsavbrudd. I en prosess med tidsgrense finnes det en mekanisme for å deaktivere eller forlenge tiden.

Mer «UX-ete» (eller Oksete om du vil)

Noen retningslinjer og krav er herlig «UX-ete», som (fritt oversatt av meg):

• 2.9.4 Unngå lureri: «Brukere blir ikke utsatt for bedrag når de utfører oppgaver ….». Jeg tolker det som at det ikke er lov å bruke mørke mønstre.
• 2.9.6 Fullfør oppgaver: «Brukere forstår hvordan de skal utføre oppgaver.» Vakkert. Blir vanskelig å vurdere uten brukertest. Enda bedre.
• «Angi innhold fra tredjepart. Innhold fra tredjeparter, som KI og reklame, er visuelt og programmatisk angitt». Gøy! Dette varmer hjertet. Nå er det ikke bare journalister som skal skrive at innholdet er KI-generert. Blir vrient å vurdere.
• «Sosiale medier-algoritme. Det finnes en mekanisme for å forstå og kontrollere algoritmer i sosiale medier.» Deilig ambisøst! Det blir ikke lett for Meta å la Facebook samsvare med WCAG 3.
• «Nye grensesnitt. Når grensesnitt endres dramatisk, finnes det en mekanisme for å lære det nye grensesnittet eller gå tilbake til det gamle designet.» Wow, dette kommer far min til å elske. Også veldig ambisiøst. Gleder meg til flere detaljer her.
• «Mediekapitler. Media kan navigeres etter kapitler.» Ahh, tenk når alle to timer lange videoforedrag blir inndelt i kapitler. Mmmm. Et krav som jeg kommer til å digge.

Bedre struktur, oppdatert innhold og friske krav. Jeg gleder meg! La oss prøve ut WCAG 3 i praksis.

Okse feiler

Våre egne nettsider er enkle. De inneholder kun lenker, overskrifter, noen bilder og illustrasjoner. Ingen interaktivitet utover lenker. Ingen skjema. Ingen video og annen multimedia. Ingen avanserte funksjoner. Det bør være lett å samsvare med WCAG 3.0. På grunn av denne enkelheten er det mange av de 49 retningslinjene som ikke er relevante. Noen eksempler er «2.9.1 Avoid cognitive tasks» (unngå kognitive oppgaver) og «2.12.3 Transform content» som blant annet handler om at avansert innhold har et sammendrag skrevet med et enkelt språk.

Likevel klarer vi å snuble. På forsiden vår finner jeg to (eller kanskje tre) feil:

1. Siden starter med en overskrift, en kort tekst om hva Okse er, og en fin illustrasjon laget av Jay Cover. Tegningen viser en person i spagat på ryggen til en okse. Personen holder en kvinne over hodet sitt. I denne situasjonen vil jeg si at illustrasjonen er dekorativ. Regelen er da at den skal ha tom alt-tekst. Det har den på en måte. I koden finner jeg alt="""" der det riktige ville vært vært alt="". Dette er flisespikkeri, som ikke har noen alvorlige konsekvenser. " er tegnkoden for anførselstegnet ", så det vi egentlig sier her er alt="""". Her mistenker jeg at noen har skrevet inn "" i feltet for alternativ tekst i publiseringsløsningen, i stedet for å la det stå tomt. Dersom Erling leser dette kommer han nok til å fikse blemmen sporenstreks. Nå legger jeg vondviljen til og noterer en feil med rød penn, for kravet som sier at dekorative skal skjules programmatisk. En liten kommentar er at jeg synes det er smått irriterende at første retningslinjen er nummerert «2.1.1» og ikke «1.1.1». Hele første seksjon er introduksjon til WCAG. Håper dette bare er i kladden.
2. I følge «2.8.1 Consistency» skal nettstedet skal ha minst to måter å navigere og finne informasjon, for eksempel søk eller sidekart. Dette mangler, og med god grunn. Det er et så lite nettsted at det er unødvendig. Her kunne vi ha innført et søkefelt for å innfri kravet. Det får vi heller vurdere dersom nettstedet vokser, eller vi får tilbakemeldinger om at det er en ønsket funksjon. Inntil videre får vi leve med en WCAG 3.0-stryk i boka.
3. Innunder «2.2.1 Text appearance» finner jeg kravet Maksimal tekstkontrast. Ja, du leste riktig – maksimal. Okseflokken og andre designere er godt kjent med minimum tekstkontrast. Den 4,5-regelen kjenner vi inn og ut. Ikke like velkjent er anbefalingen om å unngå for høy kontrast. I følge Harvard kan lesbarheten gå ned ved veldig høy kontrast, spesielt for mennesker med dysleksi: 
   "It’s a good idea to choose an off-white background color rather than a white background to aid on-screen reading."
   Nå er ikke grenseverdiene satt for verken høy eller lav kontrast. Det er heller ikke bestemt hvordan fargekontrast skal måles. WCAG skal kanskje gå over til APCA for fargemåling. APCA bruker en skala fra -106 til +106. Okse bruker helt sort tekst på lys grå bakgrunn. Dette gir en kontrast på 100, som kan være for mye. La oss legge vondviljen til og gi et rødt pennestrøk her òg. 
   Det morsomme er jo at dette nye kravet fra W3C er skrevet med sort tekst på hvit bakgrunn, som jo gir en maks kontrast på 106. Vi er i det minste bedre enn W3C!

Håper dette ga deg en liten smakebit på hva vi har i vente. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller innspill til WCAG.