Sensemaking

Hvor nært er det komfortabelt å stå et annet menneske? Hvor høyt er det akseptabelt å snakke i en gitt situasjon?

Sammenlignet med en datamaskins mekaniske effektivitet, er det tydelig at mennesket er underlegent. Imidlertid har vi en fordel som maskinen ikke kan måle seg opp mot - kulturell sensitivitet.

I Christian Madsbjerg's bok Sensemaking, river han ned den rådende myten om at humaniora er mindre relevant i dag i en verden gjennomsyret av teknologi.

Med boka prøver han å forklare hvorfor den klassiske human- og samfunnsvitenskapelige tenking ikke er utdatert, til tross for store fremskritt innen for eksempel big data, kunstig intelligens og maskinlæring. I følge Madsbjerg kan vi kan tenke på sensemaking som det motsatte av algoritmisk tenking. Det handler heller ikke om å velge den ene metoden framfor den andre, men at de kan utfylle hverandre der den andre kommer til kort. Han skriver, “En datamaskin kan fortelle hva som skjer. I noen situasjoner kan den også si hva som skal gjøres med det. Men den kan ikke forklare hvorfor noe skjer. De her robotifiseringene bør brukes som en forlengelse av mennesket og ikke som en erstatning.”

Erfaringer

En skolelærer for eksempel, har studert sine fag og lært de didaktiske prinsippene. Dette er imidlertid kun første skritt på veien til å bli en god lærer. All denne abstrakte kunnskapen må nødvendigvis kombineres med førstehåndserfaringer fra hvordan dynamikken i en skoleklasse tar seg ut, ellers kan ikke undervisningen fungere. Læreren må være i stand til å sette seg i barnas sko og i samtidig sette seg i respekt. Den slags kunnskap får læreren først og fremst i møte med barna i den konkrete hverdagssituasjon. Dette angår flere yrker: vinbonden, pedagogen, arkitekten og organisasjonspsykologen. Alle må kombinere abstrakt kunnskap og praktisk felterfaring for å kunne mestre fagene deres.

Madsbjerg deler kunnskap ned i tre deler:

• Objektiv (ting man kan måle)

• Subjektiv (ting man kan føle)

• Intersubjektiv.

Det som angår den siste formen for kunnskap er det som påvirkes av de kulturelle og sosiale faktorene, eller nærmere bestemt, konteksten. Det er det som gjør at man kan føle stemningen i et rom, eller følelsen av å være i Norge på 17. mai.

Forretningsverdenen blir stadig mer dominert av data og algoritmer, og i følge Madsbjerg kan verdifull kunnskap gå tapt om man unngår å forstå og engasjere seg i kulturen til kundene sine. Han mener at dersom man kun sverger til “the numbers game” risikerer man at å gå glipp av vesentlig innsikt.

Fenomenologisk tenkning

Sensemaking er mer et catchy uttrykk for hva man i filosofiens verden betegner som fenomenologi. Imidlertid, i forretningssammenheng handler det om å hjelpe bedrifter til å navigere bedre i et usikkert og uforutsigbart marked, hvor forbrukernes behov endrer seg hele tiden - nettopp fordi de er mennesker. Med andre ord, for det meste er moderne menneskers utfordringer ikke mer data eller flere undersøkelser, men derimot evnen til å se en mening, en syntese eller et mønster i rekken av informasjon vi konstant er omgitt av.

Når man har utviklet denne evnen kan man lettere identifisere behov og motivasjoner som ligger der ute, og designe løsninger som er tilpasset deretter.