Hva er designantropologi?

We must remind ourselves—and the culture at large—why the human factor is the most important factor when it comes to making sense of the world.

– Christian Madsbjerg

Men først, hva er antropologi?

Den moderne antropologi som fag oppsto i midten av det nittende århundre. På den tiden var man primært opptatt av å studere urbefolkning på andre siden av jordkloden. I dag kan man si at antropologer studerer samfunn i alle fasonger, geografisk beliggenhet og størrelser. Et nøkkelfelt innenfor antropologien de senere år, er å studere påvirkningen teknologi har på mennesker, og hvordan det skaper nye atferdsmønstre. For en antropolog, blir det digitale alltid betraktet som noe man ser på i kontekst med noe.

Dette er utrolig verdifullt når man skal designe løsninger som imøtekommer brukerens virkelige motivasjon og behov der ute.

Tykke beskrivelser

I 1973 utviklet antropologen Clifford Geertz begrepet tykke beskrivelser, til å beskrive feltnotatene hans. Han var ikke kun opphengt i atferd, men også hvordan denne atferden relaterte seg til den større kulturelle konteksten. Et blunk for eksempel, vil en datamaskin mest sannsynlig registrere som en muskulær rykning, men vi vet alle at et lite blunk kan si så mye mer, avhengig av konteksten det kommer til uttrykk i. Det har muligheten til å kommunisere et mangfold av beskjeder, “jeg er ikke seriøs”, “la oss stikke sammen”, “du er en idiot”. Tykke beskrivelser kan gi kontekst til slik ‘taus’ kunnskap.

Etnografisk metode

For å studere dette benytter antropologer seg av etnografi. Etnografi handler om å komme tett på folks hverdag og virkelighet, og studere det på deres egne premisser. Vi møter dem hjemme, på jobb, på farten eller i butikk og henger med mens de utfører sine vanlige gjøremål. Etnografi gir en mer sammensatt forståelse av et fenomen eller en problemstilling – det er også en god metode når man ønsker å fange inn hvilke behov, trender og tendenser som rører seg i ulike grupper av befolkningen. Etnografiske studier kan både foregå i respondentenes naturlige miljø ved at man observerer dem i en faktisk situasjon, eller det kan gjøres digitalt, for eksempel ved hjelp av mobiletnografi hvor respondenten selv observerer og rapporterer fra sin hverdag. Blant de viktigste verktøyene er kvalitativt intervju og observasjon. Gjennom å være der når det skjer forstår vi mer av helheten og kan fange inn både hva folk sier og hva de faktisk gjør. Kort fortalt, ved å utforske en persons kultur, ritualer og den ‘ubevisste’ hverdagspraksisen, kan man få innsyn brukernes verden, oppførsel og engasjement med produkter eller tjenester. Man kan si at etnografi dreier seg om å forstå ulike ‘verdener’. Det bidrar til å frigjør seg fra antagelsen om at folk alltid har evnen til å vite nøyaktig hva de ønsker og trenger, og man heller observerer det ubevisste, ikke eksplisitte for å forstå mennesker.

Et segment på mellom 10 og 30 mennesker kan være godt nok grunnlag for å si noe konkret om et gitt fenomen. Selv om det ikke dekker over like stort volum som gjerne en spørreundersøkelse, vil det gi klare indikatorer på tendenser eller mønster, og hypoteser vi kan bekrefte og avkrefte. Hvis noe betyr mye for noen, betyr det antageligvis mye for flere. Nøkkelinnsikten kan ofte gi en pekepinn på levedyktigheten til en tjeneste, og spare prosjekter for tid og ressurser dersom man blir involvert tidlig i prosessen.

Empatisk design

Man kan si at oppgaven for den ideelle designantropolog kan karakteriseres som en form for empatisk design. Empatisk design er i sin natur tverrfaglig, da det kombinerer visualisering og brukervennlighet fra designere med en sensitivitet for sosiale og kulturelle sammenhenger, som er karakteristisk for antropologien.

Når man forstår et annet menneske, en organisasjon eller kanskje en hel kultur, er det ikke tilstrekkelig å kun kjenne til statistiske mønstre for atferd. Man bør i tillegg forstå den meningsfulle verden, som mennesker, organisasjoner og kulturer fungerer i. Mening er noe annet enn informasjon, forståelse er noe annet enn data, og dømmekraft, som anvendes til å treffe store beslutninger i komplekse situasjoner, er noe helt annet enn en algoritme. Det er dermed ikke sagt at den ene metoden utelukker den andre, men et samspill av kvalitativ og kvantitativ data kan bidra til å forstå både hva, hvordan og hvorfor.