Hva må til for å la bilen stå?

Kolumbus ønsket at vi skulle føle på pulsen blant de potensielle brukerne om Stiim kan bli en levedyktig løsning som favner hele målgruppen. Hva skal til?

Hva må til for å la bilen stå?

Kolumbus ønsket at vi skulle føle på pulsen blant de potensielle brukerne om Stiim kan bli en levedyktig løsning som favner hele målgruppen. Hva skal til?

Kolumbus AS er den fylkeskommunal mobilitetsleverandøren i Rogaland. Gjennom en ny digital tjeneste, Stiim, ønsker Kolumbus å lage en motiverende konkurranse for bilister som kjører til arbeid. Målet er å få stadig flere til å reise grønnere ved sykkel, gange, samkjøring, tog eller buss.

Okse bistår med UX-kompetanse i utviklingen av Stiim, hvor arbeidet i denne casen kun er én liten del av en større leveranse.

Utfordringen

Kolumbus har hatt behov for kontinuerlig brukerinnsikt blant målgruppen til Stiim. Okse har bistått med å føle på pulsen blant disse menneskene og identifisere hvilke justeringer som må til for at tjenesten skal fungere.

Okse har hjulpet Kolumbus å forstå:

Gjennom å være målgruppens stemme; gi kontekst til potensielle utfordringer, behov og motivasjoner.

Innad i målgruppen finnes det et mangfold av definisjoner og persepsjoner av hva en konkurranse er. Noen liker det, mens andre blir skremt av det.

Undersøkelsen har gått i dybden på:

Hvorfor folk har valgt å benytte seg av valgt transportmetode tur-retur arbeidsplassen

Forstå mennesker og konteksten deres for å danne et helhetlig bilde av opplevelsen

Studere nærmere ting vi kan bekrefte og avkrefte, og eventuelt spotte noe som overrasker

Tilnærmingen

Tjenestens målgruppe har vært de som defineres som å være i “forandringstrappen” - dette er om lag 40 % av bilister som kjører til arbeid. Innsikten er hentet primært gjennom kvalitative intervju, fortrinnsvis via Zoom på grunn av korona-restriksjoner. Informantene arbeider på Forus og bor i Stavanger og Sandnes.

Vi har også kombinert tall fra tidligere reisevaneundersøkelser i regionen (kvantitativt) med funnene fra samtalene. Denne kombinasjonen gir en meningsfull og håndgripelig innsikt som gjør det mulig å se atferden i et mønster, og gjør det lettere å empatisere med målgruppen.

En av fordelene med å gjennomgå og analysere denne innsikten er at man kan trekke frem mønstre og tankesett fra målgruppen, som igjen skaper levende personas basert på utsagn fra deltakerne.

Jeg ville hatt en glasskapsel som stod rett utenfor døren min om morgenen, som fløy meg til rett utenfor døren på jobb. Inne i den var det masse myke puter, varmt og jeg kunne høre på min favorittpodkast.

– Informant, 37 år

Resultatet

Bak motivasjoner av valgt fremkomstmiddel til arbeid har vi sortert 4 forskjellige mønstre:

  • Jeg trenger å føle meg komfortabel
  • Tid er noe jeg ønsker å bruke fornuftig
  • Jeg foretrekker å kunne ha fleksibilitet
  • Bostedet mitt avgjør valg av transport

Disse mønstrene bidrar til å forsterke dørstokkmila - som Stiim skal utfordre. Data fra intervjuene peker på at flere synes det virker gøy med konkurranse, men det finnes imidlertid et mangfold av definisjoner og engasjement innenfor målgruppen, avhengig av personlighet.

Dette resulterte i to personas (semifiktiv presentasjon av den ideelle kunde) som befinner seg på hvert sitt ytterpunkt av en akse, men fortsatt innenfor målgruppen. Brukt riktig, kan verktøy som dette hjelpe oss å designe bedre og mer relevante løsninger for brukerne.

Brukere fra målgruppen representerer et stort spenn av ulike behov og personlighetstyper. For å favne en større del av målgruppen må vi lage en tilpasset løsning for brukerne, som viser at vi forstår dem på egne premisser, og at dette er noe man har fokus på helt fra brukerens første møte med tjenesten.

Publisert 16. juni 2020 • Oppdatert 14. apr. 2022